UDI-sjefen: – Arbeidsinnvandring går under radaren
Antall arbeidsinnvandrere fra India og andre land utenfor EØS steg i fjor til 6.196. – En type innvandring som går litt under radaren, mener UDI-sjefen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
UDI presenterte nye innvandringstall denne uka. Hvis alle grupper innvandrere og flyktninger ses under ett, har antallet vært synkende i flere år. Både antall arbeidsinnvandrere fra EØS-land og flyktninger og asylsøkere har gått betydelig ned.
Men én gruppe skiller seg ut og er voksende: Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS. – Den typiske innvandreren i denne gruppen er en mannlig indisk ingeniør, gjerne i IT-bransjen, sa UDI-sjef Frode Forfang da tallene ble lagt fram.
India på toppAntallet utlendinger fra land utenfor EØS, som fikk arbeidstillatelse i Norge, økte i fjor til 6.196. For ti år siden var det tilsvarende tallet omtrent 4.000.
India troner på toppen av listen over landene disse arbeidsinnvandrerne kommer fra. I løpet av to år ble antall indere mer enn fordoblet til 1.901. Mange av dem er høyt utdannede IT-folk.
Indere topper også listen over familieinnvandrere i fjor med 915 innvilgede tillatelser.
Til sammenligning fikk litt over 3.500 mennesker asyl eller beskyttelse som kvoteflyktninger i Norge i fjor. – Fortsatt er det slik at asyl og den typen innvandring får ekstremt stor oppmerksomhet, sier Forfang til NTB. Han mener arbeidsinnvandring i stedet «går litt under radaren».
– Norges behov styrerPå andre plass på listen over faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS ligger USA. 506 amerikanere fikk arbeidstillatelse i Norge i fjor.
Samtidig kom det 1.222 sesongarbeidere fra Vietnam. Mange av disse utførte oppgaver i landbruket.
Forfang tror denne typen arbeidsinnvandring får mindre oppmerksomhet enn flyktningene fordi den oppleves som mindre utfordrende – og fordi den i stor grad er styrt av behovene til norsk næringsliv. – Her er det faktisk Norges behov som styrer. Det er den store forskjellen, sier han.
Asylinnvandringen har i stedet sammenheng med behovene til dem som kommer, påpeker UDI-sjefen.
Kraftig nedgangEuropeiske arbeidstakere fra EØS-land er den desidert største gruppen mennesker som innvandrer til Norge. Men antallet har falt kraftig, fra over 40.000 i 2010 til litt over 20.000 i fjor.
Samtidig flytter mange europeere tilbake til sine hjemland hvert år. Til sammen utvandret det 26.600 utlendinger fra Norge i 2017, ifølge SSB.
Reglene for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS er mye strengere, og de må som hovedregel ha et konkret arbeidstilbud for å kunne flytte til Norge.
Forfang mener myndighetene er opptatt av å legge til rette for denne typen innvandring. Mange av dem som søker om arbeidstillatelse, får søknadene behandlet i løpet av et par uker.
Mange asylsøkere må belage seg på mye lengre ventetid, selv om variasjonen her er stor. – Når det gjelder asyl, har prioriteten vært at de som har en åpenbart dårlig sak, skal tas raskt unna, sier Forfang.