Tvungen lønnsnemd svekker den nordiske modellen

Det var på et møte mellom partene i Arbeids- og sosialdepartementet at statsråd Anniken Hauglie (H) orienterte om regjeringens beslutning om å bruke tvungen lønnsnemd for å stanse sykepleierstreiken.

Les også: Sykepleierforbundet – NHOs lockoutvarsel er ugyldig

Hauglie sier at lønnsdannelse i utgangspunktet er partenes ansvar, og vil ikke spekulere i om NHO har varslet lockout for å tvinge frem en tvungen lønnsnemd.

– Vi har fulgt denne konflikten tett med tanke på fare for liv og helse. I dag fikk vi en rapport fra Helsetilsynet som sier at det vil være umiddelbar fare for liv og helse dersom lockouten blir gjennomført, sier Hauglie etter et møte med partene tirsdag ettermiddag, sier hun.

Hauglie understreker at hun er lite fornøyd med at ansvaret for konsekvensene av konflikten ble skjøvet over på regjeringen. Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning.

– Det å stoppe en lovlig arbeidskonflikt er et alvorlig inngrep i det som egentlig er partenes ansvar, men slik situasjonen utviklet seg hadde jeg ikke noe annet valg, sier Hauglie.

Les også: Parat ber NHO trekke varsel om lockout

Svekker forhandlingsretten

Vegard Einan, leder i Parat, sier han har merket seg at regjeringen etter råd fra helsemyndighetene har grepet inn i sykepleierstreiken med tvungen lønnsnemnd.

– Regjeringen hadde her ikke noe annet valg. Men dette betyr at helseansatte i private helsevirksomheter i praksis kun har en delvis streikerett i Norge, sier han.

Han sier arbeidsgiverne ved NHO Service og handel ved sin lockout og ved å nekte å bidra med dispensasjoner fra streiken for å sikre liv og helse aktivt har bidratt til å stoppe den lovlige arbeidskampen til lavtlønnede private sykepleiere.

­– Retten til å streike er en fundamental del av organisasjonsretten. Uten mulighet til lovlig arbeidskamp så svekker man i praksis forhandlingsretten og bidrar til å svekke den nordiske modellen, sier Einan.

Ikke overrasket

Leder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener NHO har satt regjeringen i en vanskelig posisjon.

– Det at NHO har satt regjeringen i en sånn posisjon at det setter liv og helse i fare for alvorlig syke pasienter, er jo veldig alvorlig, sier hun og føyer til at hun ikke er overrasket over at regjeringen går til tvungen lønnsnemnd, sier By til NTB.

– Når man melder inn en lockout, vil jeg tro at alle har en tanke om hvor dette fører hen, sier hun.

Men dette vil ikke få noen betydning for sykepleiernes lønnskrav, påpeker lederen i Norsk Sykepleierforbund.

– De ligger jo der. Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å se på dette når de får saken i sine hender, slår hun fast.

Tredje gang på to år

Det er tredje gang på to og et halvt år at Haugli griper til tvungen lønnsnemnd for å løse en arbeidskonflikt i privat og offentlig helsevesen.

Ved en tvungen lønnsnemnd fremmer Regjeringen et lovforslag til Stortinget om bruk av tvungen lønnsnemnd. Det er da i neste instans Rikslønnsnemnda som skal finne den endelige løsningen for partene.

Det vil ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken, men partene har tradisjon for å avslutte konflikten når Regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag fra Stortinget om tvungen lønnsnemnd.

Fakta om tvungen lønnsnemnd

* Tvungen lønnsnemnd innebærer at myndighetene griper inn og beslutter at konflikten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

* Internasjonale konvensjoner bygger på at myndighetene bare skal benytte slike inngrep når det er nødvendig av hensyn til liv og helse eller av tungtveiende samfunnsmessige grunner.

* Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert tilfelle.

* Når en konflikt er brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan en streik ikke fortsette.

* Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.

* Lønnsnemndas avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.

(Kilde: Store Norske Leksikon)