Trygdeoppgjøret er klart
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Pensjonistene er nærmest garantert økt kjøpekraft i år etter at trygdeoppgjøret kom i havn.
Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner.
Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.
– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier Persen.
Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.
Resultatet er mer eller mindre i samsvar med kravet organisasjonene leverte ved starten av trygdedrøftingene for en drøy uke siden. Allerede da fastslo sjeføkonom Erik Orskaug i Unio at årets oppgjør ville bli historisk godt.
Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent.
I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent, ifølge kravet.
– Det vil gi et godt trygdeoppgjør senere i vår. Alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere. Og det er vel fortjent, sa Støre.
Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.
– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Verdig alderdom
Ifølge regjeringen blir økningen i pensjonistenes utbetalinger på 8,54 prosent fra 1. mai.– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier Persen.
Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.
Solid etterregulering
Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten. Etterreguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.Resultatet er mer eller mindre i samsvar med kravet organisasjonene leverte ved starten av trygdedrøftingene for en drøy uke siden. Allerede da fastslo sjeføkonom Erik Orskaug i Unio at årets oppgjør ville bli historisk godt.
Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent.
I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent, ifølge kravet.
Følger pris- og lønnsvekst
Dessuten vil de nye reglene, der pensjonene reguleres parallelt med lønns- og prisutviklingen, trekker utviklingen opp i år med høy prisvekst, slik statsminister Jonas Gahr Støre påpekte under Arbeiderpartiets landsmøte for to uker siden.– Det vil gi et godt trygdeoppgjør senere i vår. Alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere. Og det er vel fortjent, sa Støre.
