Anders Romarheim, Institutt for forsvarsstudier (IFS) Foto: Arve Sigmundstad

Trusselen fra falske nyheter

Det er ikke utenkelig at utenlandske aktører vil påvirke norske beslutningstakere til å ta beslutninger som ikke er i nasjonens interesse. – Det har skjedd før, det vil skje igjen. For cyberdomenets høye tempo, sosiale mediers brede nedslagsfelt og fraværet av redaktørfunksjoner åpner slusene for massepåvirkning, sier forskeren.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fake news, hvem garanterer sannheten – det var spørsmålet som dannet rammen for årets Sårbarhetskonferanse i regi av Norges Forsvarsforening (NFF) og Kvinners Frivillige Beredskap (KFB). Bakteppet er et tøffere politisk klima, et mer selvbevisst Russland som E-tjenesten mener helt åpenbart driver etterretning mot Norge i det digitale rom. I tillegg utsettes vi for både påvirkningsarbeid, sabotasje og industrispionasje.

Les mer: Fokus 2018. Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering

Målet er å hente inn informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, industrispionasje og målrettede påvirkningskampanjer for å spre desinformasjon, eller svekke tilliten til våre offentlige institusjoner og vårt politiske system.

Førsteamanuensis Anders Romarheim, ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) sier det først er når fake news, eller falske nyheter, blir satt inn i en påvirkningskampanje mot demokratiet vårt at det begynner å bli virkelig farlig.

– Det virker så lite farlig at noen sprer usanne saker på nettet, men dette kan i siste instans være med på å påvirke og flytte demokratiet vårt. Vi snakker om muligheten for at noen andre enn det norske folk bestemmer hvem som skal styre landet, sier han.

FNs generalsekretær tegner et dystert bilde

Mens sårbarhetskonferansen avholdes på Gamle Logen i Oslo, går FNs generalsekretær António Guterres på talerstolen i FNs hovedforsamling og holder en dyster innledning for verdens ledere

– Dagens verdensorden bli stadig mer kaotisk. Maktforholdene er mindre tydelige, sier Guterres.

FN-sjefen viste til økende polarisering, populisme og nedbryting av tilliten til internasjonale institusjoner.

– Universelle verdier forvitrer. Demokratiske prinsipper er under angrep, fortsatte han.

Fake news og propaganda

i 2017 ble fake news, eller falske nyheter, kåret til årets nyord over store deler av verden - også av Språkrådet her hjemme i Norge.

Romarheim sier det er et skille mellom propaganda og fake news eller falske nyheter.

– En måte å definere propaganda på, er å omtale det som strategisk massekommunikasjon for å forme persepsjoner og manipulere oppfatninger for å styre målgruppens adferd slik at det fremmer avsenderorganisasjonens politiske mål, sier han.

Han sier at vi gjerne snakker om to former for falske nyheter.

– Enten at nyheten i seg selv falsk, eller så er avsenderen falsk. Ofte fremstår budskapets opprinnelse som uklar, mens det faktiske innholdet kan være hel- eller halvsannheter. Likevel er budskapet plassert, og historien fortalt, sier Romarheim.

Romarheim har jobbet frem et utkast til definisjon på falske nyheter.

– Jeg vil ikke si at denne definisjonen er endelig, men som en skisse til definisjon vil jeg si at vi snakker om et nyhetsaktig budskap som enten inneholder feilaktig eller grovt misvisende informasjon, eller med feilaktig avsender, sier han.

Fravær av gatekeepere og redaktører

Han påpeker videre at selv om falske nyheter på mange måter er en arkitektonisk nyvinning, hvor kjente elementer er satt sammen på nye måter, så er det cyberdomenets høye hastighet og SoMes brede nedslagsfelt som gir den nye og voldsomme effekten.

– Sosiale mediers fravær av en gatekeeper-rolle åpner slusene for massepåvirkning, sier Romarheim.

Han sier at i gamle dager hadde redaksjonene i de tradisjonelle mediehusene en gatekeeperrolle, og det var veldig vanskelig å få noe ut til publikum uten å gå gjennom en redaksjon.

– Nå kan man bygge store tilhengerskarer gjennom sosiale medier, og på den måten nå bredt ut til folk. Da har man tilgang til befolkningen på en helt annen måte enn tidligere, og budskapet treffer hardere. Den nye medieverden er krevende, men utenlandske aktører som Kina og Russland har tilpasset seg denne nye verden. Da må vi også tilpasse forsvaret vårt, slik at vi er i stand til å møte de truslene som ligger foran oss, sier Romarheim på Sårbarhetskonferansen på Gamle Logen i Oslo.

Tilbake til FN

Etter Generalsekretærens dystre innledning, satt verdens ledere og ventet på president Donald Trump som noe forsinket ankom FNs hovedforsamling.

– På mindre enn to år har min administrasjon oppnådd mer enn nesten noen annen administrasjon i vårt lands historie, sa Trump i sin tale etter at han hadde entret FNs talerstol.

Trumps utsagn ble møtt med spontan latter av verdens ledere.

Deretter gikk Trump over til å forsvare USAs beslutning om å vende ryggen til FNs menneskerettsråd og Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som Trump betegner som trusler mot alle lands suverenitet.

Les også: NHOs sjefsøkonom skjelver i buksene over Trump

Statsminister Erna Solberg sier til NTB at det er problematisk at USA har en helt annen virkelighetsoppfatning enn resten av verden.

Falske nyheter er en trussel

Det er en styrke for verden, og for Norge som nasjon, at vi har tillit til våre institusjoner, rettstaten, vårt politiske system og våre politiske ledere. For en liten nasjon som Norge gir internasjonale samarbeidsorganer, avtaler som regulerer samarbeid og internasjonale domstoler et forutsigbart rammeverk for vår samhandling med andre nasjoner og andre internasjonale aktører.

I en tid med økt nasjonalisme og proteksjonisme settes den internasjonale orden som er utviklet av den vestlige verden etter andre verdenskrig på prøve.

Les også: Forskjellene øker

Romarheim sier falske nyheter helt åpenbart utgjør en trussel, og ofte har som formål å destabilisere og skape usikkerhet.

– Som del av større påvirkningskampanjer utgjør falske nyheter en svært alvorlig trussel. Det er ikke tvil om at manipulering av valg er en suverenitetskrenkelse som vil kunne bidra til å undergrave demokratiet og så tvil om legitimiteten til våre institusjoner, sier han.

Angriper limet i samfunnsstrukturene

Han sier falske nyheter angriper selve limet i samfunnsstrukturene våre.

– Falske nyheter gjør noe med tilliten til mediene, tilliten til fakta som konsept. Det gjør noe tilliten til myndighetene, tilliten innbyggerne imellom – og tilliten til det demokratiske styresettet. Til slutt gjør det også noe med tilliten til samfunnsstrukturene, og tilliten til hvorvidt forsvaret og sikkerhetssektoren evner å beskytte oss mot eksterne trusler, sier Romarheim.

Spredningen av falsk eller feilaktig informasjon har en reell og negativ effekt på offentlighetens tiltro til nyheter.

– Falske nyheter spredt på sosiale medier er et av de største politiske problemene ledere over hele verden står overfor, sa Barack Obamas stabssjef Jim Messina våren 2017.

Problemet er ikke blitt mindre i dag.

Powered by Labrador CMS