Les

Trenger kompetanse, nøler med utdanning

Arbeidslivsforskerne (fra venstre) Mari Holm Ingelsrud (AFI) og Kristin Alsos (Fafo) på YS-konferansen, hvor de begge snakket om hva teknologiutviklingen gjør med arbeidslivet, sett fra et forskningssynspunkt. Foto: Tormund Hansen Skinnarmo
Arbeidstakere tror de vil trenge oppdatert kompetanse, men nøler med å ta mer utdanning. Dette er noe av funnene som ble presentert av forskere fra AFI og FAFO under YS sin årskonferanse tirsdag.
Av Siv M Bjelland 24.10.2019 10:47

Arbeidslivsforskerne Kristin Alsos (Fafo) og Mari Holm Ingelsrud (AFI) snakket om konsekvenser av digitalisering for arbeidslivet på YS-konferansen tirsdag.

Arbeidsoppgavene endrer seg
Teknologiutviklingen fører til at arbeidstakere får endrede arbeidsoppgaver. Dette stiller nye krav til kompetanse. Mange spør seg hvor mange jobber som vil forsvinne.

Forsker Kristin Alsos ved Fafo, la fram funn som belyser dette.

Jobber forsvinner - men hvor mange?

En undersøkelse har kommet fram til følgende tall om hvor stor andel av dagens jobber som vil forsvinne som følge av ny teknologi, fordelt på noen ulike land.

•          USA 47 %
•          Norge 33 %
•          Finland 37 %

•          Sverige 53 %

- Denne undersøkelsen har blitt kritisert. En annen undersøkelse viser lavere tall for hvor mange jobber som vil bli borte som følge av ny teknologi, sa Alsos.

•          Norge 10 %
•          Finland 7 %
•          Sverige 7 %

– Arbeidsoppgavene forandres, men det betyr ikke nødvendigvis at jobber forsvinner, sa forsker Kristin Alsos.

– Man må spørre om hvor mange jobber som skapes av ny teknologi, sa hun.

Større forskjeller mellom arbeidstakere
Forskning viser tegn til at forskjellene øker mellom arbeidstakere.  Flere jobber krever høy kompetanse og gir høy lønn. Flere jobber krever samtidig lav kompetanse og gir lav lønn på den andre siden. De middels godt betalte jobbene ble færre.

Samtidig viste det seg at kompetansen øker i alle lag av arbeidsmarkedet.

Ikke flere lavtlønnsjobber
Fafo har undersøkt polarisering i arbeidslivet i perioden 2000 - 2010. I Norge har det ikke blitt flere lavtlønnsjobber i denne perioden, men det har vært en vekst i yrkene som gir høy lønn.

– En del norske arbeidstakere er bekymret for at arbeidsplasser skal forsvinne. Lavt utdannete er mer bekymret enn høyt utdannete. Folk er redde for å miste sin egen arbeidsplass. Bekymringer er også knyttet til at egen kompetanse vil bli utdatert, sa Alsos. 

Ny teknologi og opplæring: - Ubrukt potensiale
På arbeidsplasser der ny teknologi er innført i løpet av de siste 12 månedene ble ansatte spurt om de har fått tilstrekkelig opplæring.

Bank- og forsikringsansatte (74 %) oppgir i størst grad at de har fått god nok opplæring i ny teknologi. Offentlig ansatte (58 %) ligger på bunn.

– Det er et ubrukt potensiale for at teknologi blir brukt på riktig måte, kommenterte Kristin Alsos.

Lønnsulikhetene har økt i hele Nord-Europa i perioden 2002 - 2015. Norge ligger fortsatt lavt sammenlignet med andre land i Nord-Europa, men lønnsforskjellene øker også hos oss.

– Det er de med dårligst betalte som ikke blir med på lønnsveksten, sa Alsos.

Konsekvenser av digitalisering
Mari Holm Ingelsrud er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har jobbet tett med YS gjennom YS Arbeidslivsbarometer.

Hva innebærer digitalisering for arbeidstakere? Ingelsrud trakk fram ulike typer konsekvenser. Effektivisering gir store muligheter for kvalitetsforbedring. Arbeidslivet blir endret. Ingelsrud trakk fram noen prosjekter AFI har jobbet med. 

Skatteinnkrevingen er forandret
En arbeidsplass som har merket konsekvensene av digitalisering er Skatteetaten.

– Her har mye av saksbehandlingen blitt overflødig. Det har vært en effektivisering som innebærer at det kreves høyere kompetanse i førstelinjetjenesten enn før, sa Ingelsrud.

– Arbeidsoppgavene blir ikke nødvendigvis mer interessante, selv om kravene til kompetanse øker, påpekte hun.

Forsikringsbransjen sterkt berørt
Også i forsikringsbransjen har saksbehandlere som tar imot kundetelefoner opplevd store endringer i arbeidsoppgavene. Her er også oppgavene blitt mer sammensatte. Kravene til selvledelse økte, høyere kompetanse kreves. Systemene legger opp til ulike måter å få til mersalg, ved at de får opp mer informasjon om kunden og kan tilby flere og mer tilpassede produkter.

– Hvis du ser at kunden er en villaeier med barn og bil, så kan du kanskje tilby en kjæledyrforsikring i tillegg, sa Ingelsrud.  

IPad logger kjøremønster og drivstofforbruk
En tredje gruppe Ingelsrud viste til er bussjåfører. Sjåførene utstyres med en ipad som også registrerer kjøremønsteret, for eksempel harde oppbremsinger. Dette gir sjåførene mulighet til mer selvledelse, men overordnete får også den samme informasjonen om den ansattes måte å utføre arbeidet på.

Funn fra YS Arbeidslivsbarometer
– Flere og flere av YS-medlemmene tror at arbeidsoppgavene kan bli overtatt av en maskin, sa Ingelsrud.

Men fortsatt er det flest som ikke tror at det kommer til å skje med dem.

– Mange tror at de må styrke sine digitale ferdigheter, de tror at de vil få nye arbeidsoppgaver som følge av økt digitalisering, sa Ingelsrud.

De nyeste tallene i barometeret viser at færre enn tidligere tror at de kommer til å miste arbeidsoppgaver.

På spørsmål om konsekvenser av økt digitalisering er 38 prosent av YS-medlemmene optimistiske, 12 prosent er pessimistiske og de resterende 50 prosentene i midten forholder seg nøytralt avventende.

Flere tror de må øke sin kompetanse, færre vil etterutdanne seg
– Et flertall av de spurte tror at de må øke sine digitale ferdigheter, at de vil få nye arbeidsoppgaver og at mengden kompetansekrevende oppgaver vil øke, sa Ingelsrud.

– Alle vi har intervjuet ser behovet for mer kompetanse. Paradokset er at færre vil ta etter- og videreutdanning. Ønske om å ta mer utdanning synker dess lavere utdanning de spurte har, sier hun.

– Betyr dette at det på tide å tenke annerledes om utdanning? Skal vi tilby studiepoeng eller kompetanseløft på konkrete temaer? Dette mener jeg er et interessant spørsmål, som det er opp til politikerne å svare på, sa AFI-forskeren.

– Denne problemstillingen vil vi gjerne ta tak i, kvitterte konferansieren, andre nestleder i YS, Monica Paulsen, da hun takket de to forskerne for sine innlegg.

Våre medlemsblader
Video

Besøk hos Kartverket

Vektere er en viktig arbeidsgruppe

Årets medlem i Farmasiforbundet 2019

Legemiddelmangel

Halloweenmannen

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo