Tja til domstolsreformen

Det kommer frem i en undersøkelse foretatt blant Parats medlemmer i domstolene. Undersøkelsen danner grunnlag for Parats høringssvar i forbindelse med regjeringens forslag om reversering av domstolsreformen. Parats medlemmer er spredt over hele landet, og medlemmenes inntrykk av reformen i en viss grad vil være preget av hvordan det fungerer der de har sitt arbeidssted.

Generell skepsis til reversering av reformer

Parat understreker i sin høringsuttalelse av de generelt er skeptiske til en praksis hvor regjeringsendringer fører til reversering av gjennomførte reformer.

– For Parat er det av avgjørende betydning at alle endringer, og all utvikling, gjøres i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner. Ikke minst for å sikre eierskap, gode prosesser og et resultat til beste for både etaten, de ansatte og brukerne, skriver Parat i sin høringsuttalelse.

Bedre utnyttelse av ressursene

Bemanningen blant domstolenes støttepersonell over tid har blitt redusert som følge av kutt i budsjettene, slik at arbeidspresset lenge har vært økende. Parat mener at denne utviklingen går utover det samfunnsoppdraget domstolene er satt til å utføre.

Et flertall av Parats medlemmer mener imidlertid at domstolsreformen har ført til bedre ressursutnyttelse. Men samtidig opplever mange at økt spesialisering ødeleggende for motivasjonen da bredden i oppgaver forsvinner.

– Det later til at selv om organiseringen som sådan fører til at bedre ressursutnyttelse, hindrer andre elementer at dette utnyttes på en fullt ut effektiv måte. Parat foreslår her særlig å ha utvidet fokus på erfaringsutveksling, gode og tilgjengelige rutinebeskrivelser i tillegg til generelt samarbeid på tvers, heter det i høringsuttalelsen.

Savner stedlig ledelse

Undersøkelsen viser at det å ha en fysisk tilstedeværende leder på heltid påvirker både effektivitet og trivsel, og at de ansatte som ikke har tilgang på stedlig leder i stor grad savner dette. De ansatte som har opplevd redusert tilgjengelighet fra sin leder er mer negative i sin tilnærming til reformens resultater så langt. Mange ansatte opplever også økt spesialisering er ødeleggende for motivasjonen da bredden i oppgavene forsvinner.

Styrking av sårbare domstoler

I følge Parat ser det ut som om dagens ordning har redusert sårbarheten i de mindre domstolene og ført til bedre ressursutnyttelse. Parat kan ikke se man kan ivareta to så viktige elementer gjennom en ren reversering. Da vil man følgelig i relativt nær fremtid måtte starte arbeidet med en ny reform og domstolenes ansatte, og deres brukere, vil bli gående i en evig omstilling hvor det aldri blir ro til produksjon.

– Dersom departementet ønsker en ny domstolsreform, foreslår vi at man tar seg tid til å evaluere denne reformen i tett dialog med Domstolsadministrasjon, kommunene, de ansattes organisasjoner og brukerne av domstolen, for så å gjennomføre hensiktsmessige endringer i tråd med de ansattes og brukernes behov, skriver Parat.

På bakgrunn av våre medlemsundersøkelse, ber Parat likevel om at man vurderer reversering eller andre tiltak for Ringerike, Asker og Bærum tingrett, Buskerud tingrett, Hordaland tingrett, Møre og Romsdal tingrett, Midtre Hålogaland tingrett, Nord-Troms og Senja tingrett, Vestre innlandet tingrett, Haugaland og Sunnhordland tingrett, Follo og Nordre Østfold, Trøndelag tingrett, Telemark tingrett, Indre og Østre Finnmark Tingrett.

Les hele høringsuttalelsen her