Tillitsvalgte positive til politimelding

Økt satsing på å bekjempe alvorlig kriminalitet, styrking av politiet i distriktene og styrking av arbeidet med nasjonal sikkerhet er noen av politisatsingene fra regjeringen framover. Det kom fram da Justisminister Monica Mæland og Erna Solberg la fram stortingsmeldingen om politiet tirsdag. I meldingen kommer det også fram at vektere og sivilt ansatte i større grad utføre enkelte politioppgaver.

Arbeidsro

Parat organiserer en rekke ansatte i politiet, gjennom Parat politiet og Norges politilederlag i Parat (NPL). Leder i Parat politiet Einar Kaldhol, som først og fremst organiserer sivilt ansatte, sier at han er fornøyd med at politimeldingen kom etter mange utsettelser.

– Førsteinntrykket er positivt, men vi seg også utfordringer, sier han til Parat24.

Kaldhol sier det er positivt at regjeringen signaliserer at politiet må få arbeidsro til å implementere og gjennomføre de endringer som allerede er vedtatt.

– Vi håper at denne arbeidsroen blir reell, sier han.

Kompetanse, automatisering og digitalisering

Parat politiet er også positive til regjeringens økte satsing på ulik kompetanse.

– Vi mener at norsk politi trenger differensiert kompetanse for å løse samfunnsoppdraget på en god og effektiv måte. De ansatte er det viktigste ressursen i politiet og vi synes derfor regjeringens ønsker om satse på etter- og videreutdanning både ved Politihøgskolen og andre institusjoner er gode tiltak. Vi merket oss også justisministerens uttalelse om kortere studier for øke kompetansen til sivilt ansatte, sier Parat politiet-lederen, som også er glad for økt satsing på digitalisering og automatisering.

– Dette er også nødvendig for at politiet skal kunne nå samfunnets forventning. Vi synes også det er positivt at regjeringen nå gjør de nødvendige tiltak som sikrer politiansatte som blir skadet under trening en skikkelig erstatning. Godt sikkerhetsnett er viktig uavhengig av om skaden skjer på vakt eller under trening, sier han.

– En utdatert tankemåte

Når det gjelder målet om 2 politifolk pr 1000 innbyggere, som regjeringen er svært opptatt av, er Kaldhol mindre positiv.

– Vi er skeptiske til regjeringens forslag om å etablere 2 pr. 1000 som en nasjonal grunnbemanning. Et måltall som kun tar hensyn til den ansattes utdannelse og ikke politiets behov og oppgaver, er en utdatert tankemåte som vi snarest burde forlate. Vi ønsker at politiet skal få det nødvendige handlingsrommet til å ansatte den kompetansen som er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget, og at vi skal slippe politiske gimmicker. Det ville vært et steg i retning av å gi politiet den arbeidsro justisministeren sier hun vil gi politiet, mener Einar Kaldhol.

Bekymret

Leder i NPL, Marit Ellingsen, er fornøyd med at regjeringen klarte å levere stortingsmeldingen før sommerferien.

– Vi har ventet lenge på en melding som ville si noe om hvordan politiet skal rustes for å klare dagens og morgendagens utfordringer, sier hun til Parat24.

Ellingsen er imidlertid bekymret for at handlingsrommet for politiledere kan bli mindre.

– Vi får tilbakemelding fra politiledere i hele landet at det blir utfordrende å nå målet om 2 politifolk pr 1000 innbyggere innenfor de tildelte rammene. Vi vil derfor anbefale regjeringen å gjøre politistillinger som er tildelt midlertidig i forbindelse med Covid-19 om til faste stillinger, slik at vi får den nødvendige ro til å levere på det samfunnsoppdraget stortinget nå bestiller, sier hun til Parat24.

Ellingsen er bekymret for om politiet vil få tilstrekkelige ressurser til å utføre alle oppgavene som skisseres i politimeldingen.

– Da tenker jeg spesielt på oppgraderingen av utstyr, biler og politibygg. Her har utviklingen stoppet opp fordi man har prioritert å ansette folk. Når det gjelder digitalisering og automatisering ligger vi langt etter, sier hun.

Forebygging først

Nestleder i NPL, Frank Gran, sier NPL ser med glede på at det i meldingen settes fokus på beredskapsevne, bekjempelse av morgendagens kriminalitet, reform og kompetanse.

– Med en hovedstrategi på forebygging først, legges det vekt på at politiet i fremtiden skal jobbe kunnskapsbasert i forkant av kriminell aktivitet. Det gir en tydelig dreining mot større tilstedeværelse i det digitale rom, sier han, og legger til at NPL også er meget fornøyd med at det kommer en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og fokus på den mest alvorlige kriminaliteten som drap og seksuallovbrudd.

Vil slippe til private

Et av forslagene i stortingsmeldingen er at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

Frank Gran sier til Parat24 at dette NPL mener dette er positive signaler fra regjeringen.

– Politiet i Sør-Øst har hatt slike ordninger i en årrekke, og er fornøyde. Her har både vektere og folk fra Kriminalomsorgen vært involvert. Dersom regjeringen har som intensjon å overlate disse oppgavene til andre, slik at politiet kan fokusere på de polisiære oppgavene er det bra, sier han, og legger til at det er fornuftig at slike oppgaver overlates til ikke-politiudannede.

Svært skeptisk til outsourcing

Det er Einar Kaldhol, leder i Parat politiet, enig i. Han sier det er positivt at andre yrkesgrupper i politiet kan gjennomføre slike arbeidsoppgaver.

– Vi er derimot svært skeptiske til outsourcing av disse oppgavene. Erfaringer fra prøveprosjekter med outsourcing har vist at det i en stadig endret hverdag var vanskelig å få en effektiv drift, og at kostnadene derfor ikke sto i forhold til innsparingen, sier Kaldhol.

Ekstrabevilgning må til

Gran og Kaldhol er imidlertid bekymret for at politiet økonomisk kommer dårligere ut ved at tilsvarende driftsutgifter og lønn blir trukket ut av politibudsjettene.

– Dersom dette skal ha en reell effekt må budsjetteringen derfor komme som en ekstrabevilging. Da har politiet en reel mulighet til å bemanne opp til 2 pr 1000, samtidig som det er rom for å investere i sårt trengte nye kjøretøy, sier Frank Gran.

Politimeldingen skal nå på høring, og behandles i Stortinget til høsten.

Dette er hovedpunktene i meldingen:

• Regjeringen vil satse mer på bekjempelse av den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.
• Regjeringen vil ha lengre lagring av IP-adresser for å bekjempe vold og overgrep mot barn på nett.
• Vi skal ha en nasjonal grunnbemanning på 2 politifolk per 1000
• Generalistprinsippet i politiutdanningen skal ikke rokkes ved
• Den videre styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene.
• Politiet skal være synlig og tilstedeværende der det er behov.
• Forbedringsarbeidet på straffesaksområdet skal fortsette.
• Satsningen på barn og unge fortsetter.
• Samarbeidet mellom politiet og kommunene skal videreutvikles. Kommunene er en nøkkelfaktor i det forebyggende arbeidet og målet er samarbeidsavtaler med alle kommuner.
• Styrkingen av politiets arbeid med nasjonal sikkerhet, herunder styrking av beredskapsressursene, fortsetter.
• Ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres.
• Politiansatte skal få rett til full erstatning for skader som oppstår under nødvendig trening
• Bachelorutdanningen ved Politihøgskolen skal fortsatt være bærebjelken i rekrutteringen til politiet, men det er også behov for å rekruttere annen type kompetanse for å møte kriminalitetsutviklingen, som for eksempel ingeniører, økonomer og psykologer.