Tilliten til det sosiale sikkerhetsnettet er større i Norge

Nordmenn syns også oftere at de får en «rettferdig andel» av velferdsytelsene enn i de fleste av de 21 landene som er med i undersøkelsen.

Til sammen 22.000 mennesker er spurt om økonomiske og sosiale bekymringer og hva de syns om det sosiale sikkerhetsnettet, i undersøkelsen utført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

55 prosent av nordmennene plasserer det å bli syk eller ufør på sin topp-tre-liste over hva de bekymrer seg for, ifølge undersøkelsen. Nordmenn bekymrer seg også ofte for om de vil klare å dekke sine daglige utgifter og ha råd til en passende bolig de neste par årene.

Undersøkelsen tyder imidlertid på at folk i Norge er mer tilfreds med det sosiale sikkerhetsnettet og med politikerne enn i mange av de andre landene i undersøkelsen.

43 prosent av nordmennene mener de mottar en rettferdig andel av offentlige ytelser sett i forhold til skatten de betaler, noe som er den høyeste andelen i undersøkelsen. Bare 20 prosent av alle de spurte sier seg enig i denne påstanden.

Norge gjør det nest best blant alle landene i spørsmålet om folk tror de vil få tilgang til ytelser om de trenger det. Hele 35 prosent svarer ja på dette. En snau tredel av nordmennene mener dessuten myndighetene lytter til dem når de utformer velferdspolitikken, noe som er den høyeste andelen.

Over halvparten av de norske deltakerne mener myndighetene bør gjøre mer for å sikre dem økonomisk og sosialt, men samtidig svarer en tredel at myndighetene bør fortsette slik de har gjort til nå.

Folk i Norge, Danmark og Nederland er minst misfornøyd med tilgangen til velferdstjenester. I land som bruker mindre på velferd, er misnøyen større, påpekes det.

Innbyggerne i de fleste andre land i undersøkelsen er langt mer misfornøyd enn nordmennene.

– Mange av funnene er dypt urovekkende, skriver Stefano Scarpetto, som er direktør for arbeid og sosiale forhold i OECD.

I forordet til rapporten «Risks that Matter» påpeker han at OECD-landene er blant verdens rikeste og i snitt bruker over 20 prosent av BNP på velferd. Folk her er tryggere og sunnere, de lever lenger og er bedre utdannet enn før.

– Men undersøkelsen avslører at mange ikke ser det slik, konstaterer han.

Mange mener ytelsene og tjenestene ikke er gode nok, og at de er vanskelige å få tilgang til. Kun et mindretall er fornøyd med helsetjenestene, boligtiltak og omsorgstjenester, og flertallet tror ikke myndighetene sørger for et skikkelig sikkerhetsnett om man skulle miste jobben eller bli syk.

Rundt 60 prosent av alle som deltok, mener at myndighetene ikke lytter til dem når de utformer velferdspolitikken.

Opplevelsen av velferdssystemet som urettferdig er sterkt til stede også blant dem som har høyere utdanning og god inntekt, og ikke bare hos dem som har «falt utenfor».

– Myndighetene må gjøre mer for å gjenreise tilliten til trygdesystemet, mener Scarpetto.

Misnøyen er spesielt stor blant folk som mener deres økonomiske situasjon har blitt dårligere de siste måneden.

Kvinnene er mindre tilfreds med velferdssystemet enn menn. Kjønnsforskjellen er også til stede i Norge. 51 prosent av kvinnene som svarte, sier de vil få problemer med å dekke utgiftene sine de neste to månedene dersom de skulle miste jobben. 40 prosent av mennene svarer det samme.