Tilliten, det er gullet vårt

Silvija Seres er født i Ungarn. Hun har tatt en Cand. Scient grad ved Universitet i Oslo, en ph.d grad ved Universitet i Oxford, og en MBA fra INSEAD. Hun har vært ansatt ved Oxford i tre år, og hun har jobbet ved Dar Al Hekma universitet i Saudi-Arabia.

I tillegg har hun jobbet som systemutvikler og forsker med Alta Vista-teamet i Silicon Valley, hun var direktør for forretningsutvikling i Fast Search & Transfer – og i den norske delen av Microsoft.

I dag er hun bedriftsrådgiver, og sitter i en rekke styrer for flere store norske selskaper som NRK, DNV GL, Oslo Børs, Academedia og Nordea.

Tillit, trygghet og sosialt sikkerhetsnett

Når Silvija Seres slår fast at det virkelige gullet i det norske samfunnet, det er tilliten vi har til hverandre, tryggheten, det sosiale sikkerhetsnettet – og balansen mellom jobb og fritid, da er det verdt å lytte.

– Noe av det viktigste vi har, det er små forskjellene vi har i Norge, sier hun.

Seres sier at det beste med Norge, det er den tryggheten folk har.

– Det at folk har rett på et anstendig arbeidsliv, og at folk har mot til å utvikle seg gjennom hele arbeidslivet, det er noe av det som gjør Norge til et godt land å leve i, sier hun.

Hun poengterer at vi bor i en verden som blir stadig mer polarisert, da er det en viktig oppgave for oss alle å bidra til at nærmiljøet vårt ikke blir mer polarisert.

Nysgjerrig, entusiastisk og tilpasningsdyktig

Seres sier at en av de store utfordringene vi nå står overfor, det er endringen i jobbsammensetningen fremover.

– Det vil være en utfordring å evne å være tilpasningsdyktig nok fremover, vi trenger ledere som skaper muligheter – og vi trenger ansatte som tar de mulighetene som ligger foran oss, tar til oss ny kunnskap – og går nysgjerrig og entusiastisk inn i den fremtiden som ligger foran oss, sier hun.

Seres sier hun tror dette vil være krevende for mange.

– Endring er alltid krevende, vi liker jo best å ha det sånn som vi er vant til. Det er trygt og godt. Men jeg tror at det å være komfortabel med konstant endring, og kanskje også fryde seg over det, er nødvendig, sier hun.

Hun sier at vi er på vei inn i en fremtid hvor det meste kan kjøpes for penger, det meste kan fikses – også innenfor helse. Om vi går inn i et samfunn for man kan kjøpe seg et lengre liv, hva vil det gjøre med et samfunn om «alle» vil leve til vi er godt over hundre år, spør Seres retorisk.

Seres sier at hennes viktigste råd til norsk fagbevegelse, det handler om å fokusere på ny kunnskap.

– Jeg synes fagbevegelsen godt kan være litt mer utålmodig, sier hun.

«Selvkjørende kirurger»

Seres peker på at selvkjørende biler, det har vi allerede – og det er ikke lenge til vi har «selvkjørende» kirurger på norske sykehus.

– Det store spørsmålet er da hvilke prinsipper som skal legges til grunn for algoritmene som styrer disse «selvkjørende» maskinene. Hvilke etiske refleksjoner skal ligge bak de automatiserte avgjørelsene, det er noe vi må forholde oss til – nå, sier hun.

Fremtidens arbeidsliv, det er nå

Nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, sier at fremtidens arbeidsliv – det er her nå. Det er bare at ikke alle merker det så godt enda.

– Med fremtidens arbeidsliv mener jeg hurtig endrede kompetansekrav for å løse oppgaver på jobben. Endring er ikke noe nytt for noen av oss som er i dagens arbeidsliv. Arbeidsplassene våre har alltid endret seg sammen med oppgaveløsingen. Det har gått relativt fint. Vi har hatt tid til å endre kompetansen vår slik at vi nå løser oppgavene på andre måter enn vi gjorde for 10 år siden. Det som er nytt er hastigheten på endringene, sier han.

Skjæggerud sier vi alle merker at alt går litt fortere enn før. Den dårlige nyheten er at hastigheten bare vil fortsette å øke.

­– Der vi tidligere har fått tid til å tilpasse oss må vi nå og i fremtiden regne med å endre oss raskere for å henge med. Da er det bekymringsfullt at de fleste av dagens arbeidstakere mener det ikke er så relevant for dem med etter- og videreutdanning, sier han.

Kompetanse er nøkkelen

Skjæggerud sier at arbeidslivets parter og myndighetene i Norge har forstått at kompetanse er nøkkelen for at Norge skal klare seg godt også i fremtiden.

– Regjeringen har vedtatt at vi trenger en kompetansereform, men sliter foreløpig med å gi den innhold. I YS ønsker vi å bidra til dette og er sikre på at svarene vil kunne finnes gjennom samarbeidsmodellen hvor partene i arbeidslivet jobber sammen om å løse utfordring, sier han.

Skjæggerud sier at YS erkjenner at som arbeidstakerorganisasjon må og skal YS involvere seg aktivt i våre medlemmers syn på kompetanseutvikling.

– Vi skal aktivt bidra til at medlemmene våre kan være relevante for norsk arbeidsliv også om 10 år. Dette, sammen med å bidra til økt organisasjonsgrad i Norge, må være YS og forbundenes viktigste satsning fremover, sier han.