Tariffoppgjøret 2018
Forberedelsene til årets hovedtariffoppgjør er i rute. Hovedstyret i Parat har vedtatt tariffpolitisk dokument med krav for hovedoppgjøret 2018, og årets sentrale tariffkonferanse er gjennomført.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tariffpolitisk dokument som vedtas av hovedstyret i Parat danner rammeverket for de drøftingene og prioriteringene som gjøres i de respektive forhandlingsutvalgene på hvert tariffområde.Forhandlingssjef Turid Svendsen sier Parat støtter opp om frontfagsmodellen og prinsippet om at samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt sektor skal være retningsgivende for lønnsveksten i alle sektorer.
– Frontfagsmodellen må imidlertid ikke brukes som tvangstrøye, men praktiseres slik at man også tar hensyn til funksjonærlønninger. Det må også gis rom for større lønnsvekst i tariffområder og hos enkeltgrupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier forhandlingssjefen.
2018 ser ut til å bli et bra år for norsk økonomi. På årets tariffkonferanse var budskapet fra NHOs sjefsøkonom at vi har lagt det verste bak oss, går mot lysere tider og det vil igjen være rom for reallønnsvekst.
– Vi var nok mange som lyttet konsentrert da sjefsøkonomen i NHO holdt sin innledning på tariffkonferansen, og jeg konstaterer at budskapet hans harmonerer med inntrykket vårt. Etter en periode med reallønnsnedgang i mange tariffområder ligger det nå til rette for en reallønnsøkning, sier Svendsen i Parat.
Forhandlingssjefen sier vårens tariffoppgjør er et hovedoppgjør, og da er det flere temaer enn bare lønn som tas opp i forhandlingene.
– Kravene vi stiller varierer selvsagt noe for de ulike tariffområdene. Felles for dem alle vil likevel være at vi har krav som både handler om lønn, arbeidstid, pensjon, kompetanseutvikling og inn i dette oppgjøret har vi også fått med oss et signal fra hovedstyret om at klima og miljø skal settes på dagsorden gjennom tariffoppgjøret, sier Svendsen.
Hun sier det tariffpolitiske dokumentet som nå er vedtatt av hovedstyret, vil danne rammeverket for det videre arbeidet i de respektive forhandlingsutvalgene. – Det er forhandlerne og de tillitsvalgte innenfor de respektive tariffområdene som kjenner avtalene best, og vet hvor skoen trykker. Nå har hovedstyret gitt viktige politiske avklaringer, og så er det opp til forhandlingsutvalgene å utforme de endelige kravene innenfor hvert avtaleområde, sier forhandlingssjefen.
