Les

Synes alle bør være med på å feire Samenes nasjonaldag

Illustrasjonsfoto: iStock / Getty Images
Onsdag er det tid for å feire Sámeálbmotbeaivi – altså Samenes nasjonaldag. Og hun som tok initiativet, får i år sin statue – som første samiske kvinne i Norden.
Av Arve Sigmundstad 06.02.2019 8:01

– Vi skal feire mangfoldet og et fellesskap som går over nasjonalgrensene. Det er viktig at mange er med på feiringen: Jo flere som er med, jo bedre. Ikke-samer bør komme og feire. Det gir en arena for og blir mer nysgjerrig og ta inn over seg hva dette handler om, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) til NTB.

Mulighetene er mange: Når Samenes nasjonaldag feires, er det en rekke steder i landet ukelange arrangementer som foregår rundt selve datoen 6. februar.

NRK Sápmi har regnet seg fram til minst ni arrangementer fra Alta i nord til Oslo i sør. Også i Bergen og på Eidsvoll blir det nasjonaldagsmarkeringer, ifølge Sametingets oversikt.

I Oslo er en ukelang festmarkering allerede i gang – med kunstutstillinger, konserter, teateroppsetninger, filmvisninger og en storstilt feiring i Oslo rådhus for spesielt inviterte på nasjonaldagen.

Flagger på Rådhusplassen
Det blir også første gang Oslo kommune flagger med samiske flagg på Rådhusplassen – og ikke bare i Borggården, slik det har vært gjort siden 2003. Samenes nasjonalsang, «Sámi soga lávlla», bli å høre fra klokkespillet når det samiske flagget heises onsdag klokken 9.

Blant gjestene i Rådhuset er både kronprins Haakon, statsminister Erna Solberg og dronning Sonja.

To dager senere åpner dronningen selv utstillingen «Historier» i sin KunstStall, viet tre generasjoner samiske kunstnere fra hele Sápmi. I forkant inviterte hun en av kunstnerne, Máret Ánne Sara, til Slottet. Sara bruker kunstprosjektet « Pile O Sápmi » til å kjempe for lillebrorens tvangsslakttruede reinflokk, i tradisjonen tilbake fra Alta-kampen.

– At dronningen lytter til oss, tar vår situasjon alvorlig og viser det offentlig, er viktig, sier Máret Ánne Sara til nettstedet Samimag.

Alle vil ha kofte
Samisk kunst og kultur er godt synlig for tiden. «Stjernekamp»-vinner Ella Marie Hætta Isaksen pryder i nasjonaldagsuken forsiden av bladet KK i kofte, Marja Mortensson er med albumet «Mojhtestasse» nominert til prestisjetunge Nordic Music Prize, og en av Melodi Grand Prix-favorittene er gruppen KEiiNO, der den samiske rapperen Fred Buljo joiker.

– Máret Ánne og Ella Marie er gode forbilder. Jeg har ventet på slik samfunnskritisk kunst, som handler om presset man opplever, sier Silje Karine Muotko.

– For samtidig som vi feirer nasjonaldagen, er det er viktig å ta innover seg at samenes kamp for å ha et kulturgrunnlag skjer hele året, hver eneste dag, sier Muotka. Som trekker fram arealpresset, der retten til å drive blant annet reindrift trues av storsamfunnets utbygging.

Blant arrangementene under Samisk uke på Universitetet i Tromsø er temakvelden «Alle vil ha kofte, men ingen vil ha rein». For selv om norsk lovgiving siden Alta-saken tar mer hensyn til samiske interesser, reduseres det samiske ressursgrunnlaget likevel gjennom ulike inngrep, ifølge universitets invitasjon.

Elsa Laula-statue avdukes
Nettopp en slik konflikt kommer opp i dagen når verdens første statue av en samisk kvinne avdukes 6. februar i Vefsn kommune. Det er den samiske politikeren og aktivisten Elsa Laula Renberg (1877–1931) som svært velfortjent kommer på sokkel.

Hun stiftet verdens første sameforening og tok initiativ til det store, samepolitiske møtet holdt i Trondheim i 1917, der åpningsdatoen 6. februar er valgt til nasjonaldag.

Men ordføreren som legger ned krans på Laula Renbergs grav på nasjonaldagen, er for utbygging av Øyfjellet vindkraftverk. Det har fått både samer og miljøbevegelse til å protestere, ifølge NRK.

– Det kjennes som han skal legge en krans på graven til hele den sørsamiske kulturen, uttaler Ada Einmo Jürgensen til NRKs nettsted. Også Muotka er klar i talen til NTB:

– De lokale reindriftssamene sier utbyggingen blir kroken på døren for dem. I Elsa Laulas pamflett «Inför lif og død» fra 1904 var kampen for reindriften en av de viktige tingene hun tok opp. Laula selv var en klar og tydelig dame og hadde nok gitt klar beskjed om hva hun synes om de blomstene!

Stadig økning i valgmanntallet
Rundt 18.000 personer er innmeldt i det samiske manntallet, 100 nye kom til i januar.

Ravdna Buljo Gaup i Sametinget sier det ikke lenger er flaut å være same.

– Vi har en jevn, god økning i valgmanntallet. Spesielt fra Sør-Norge, fra Troms og fra Alta øker antallet innmeldte, sier avdelingsdirektør Ravdna Buljo Gaup i Sametinget til Klassekampen.

– Det er ikke lenger flaut å være same. Å motta skjellsord eller hets hører historien til, påpeker Gaup.

Står du i manntallet, kan du delta i valget på de 39 representantene til Sametinget. Kriteriene er at man har minst en oldeforelder med samisk som hjemmespråk, og at man selv føler seg som same.

Slett ikke alle samene i Norge snakker samisk. Det er bare et fåtall som lever av reindrift og har samekofte. Med Oslo, Trondheim og Tromsø som store sentra for samer, er det mange i manntallet som ikke synes i det daglige.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier hun er stolt over alle som melder seg inn.

– Vi er ikke flere enn at vi trenger alle, inkludert de som ikke er samer selv, men som ønsker å være alliansepartnere og vise solidaritet, sier Keskitalo. Hun ser også at det i løpet av de siste årene har blitt lettere å være same.

– Vi har nye generasjoner som har vokst opp under en samisk blomstring, som har feiret nasjonaldagen hele sitt liv, sier hun.

(Kilde: NTB)

Våre medlemsblader
Video

Nytt fra Parat i uke 14

NHO-oppgjøret i havn

Tiltak for økt sysselsetting

Nyheter fra Parat24 i uke 12

Brudd i lønnsoppgjøret mellom YS og NHO

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Besøksadresse

Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com