Sykefraværet på høyeste nivå siden 2009
Sykefraværet i tredje kvartal var på 6,6 prosent, viser sesongjusterte tall. Sykefraværet er nå på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, ifølge SSB.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
NAVs beregninger viser at sykefraværet i tredje kvartal har økt med 4,3 prosent fra kvartalet før.
Fraværet har økt mer for menn enn for kvinner, men kvinner har fremdeles et høyere fravær.
Fravær i helsesektoren
– Samfunnet er fortsatt preget av koronapandemien, og det gir utslag på sykefraværet. Det totale sykefraværet økte mindre dette kvartalet enn i forrige, men er fortsatt høyere enn i en normalsituasjon og er det høyeste vi har hatt under pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Dersom man ser på legemeldt fravær, er menns fravær tilnærmet uendret på 3,5 prosent fra tredje kvartal 2020. Kvinners fravær har imidlertid økt med 5,8 prosent til 6 prosent.
Halvparten av de tapte dagsverkene til kvinner er blant ansatte innen helse- og sosialtjenester.
– Dette handler både om at rundt én av tre kvinner jobber i denne næringen, og at helsevesenet har vært under vedvarende press gjennom pandemien, og dette vises i sykefraværsstatistikken, sier Holte.
2,1 millioner tapte dagsverk
Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet i tredje kvartal, og næringen står for over 2,1 millioner tapte dagsverk.
Sammenlignet med samme kvartal i 2020 økte sykefraværet med 7,9 prosent for kvinner i denne næringen, mens det for menn økte med 2,2 prosent.
Overnatting og servering har størst nedgang i sykefraværet (-9,1) og har nå et sykefravær på 3,7 prosent.
Slitasje blant helse- og sosialarbeidere
Blant diagnoser har «slapphet/tretthet» økt mest (+22,7) sammenlignet med tredje kvartal i 2020. Økningen er størst blant kvinner med 28,3 prosent.
Særlig ansatte i helse- og sosialtjenester og innen undervisning har hatt en kraftig økning i denne diagnosegruppen det siste året.
– Det er nærliggende å tenke at det skyldes slitasje som følge av en langvarig pandemi, sier Holte.
Sykdommer i luftveiene har økt med 15,4 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor, mens mistenkt eller påvist koronasmitte har steget 79,1 prosent.
Psykiske lidelser har økt med 10,9 prosent.
