Svak kronekurs utfordrer importbransjen

Det makroøkonomiske bakteppet til årets lønnsoppgjør består av uro i finansmarkedet, et inflasjonsnivå langt høyere enn det nasjonale målet på to prosent og en historisk lav kronekurs. Den norske krona er nå så svak at Deutsche Bank betegner den som «verdens billigste valuta».

Sjeføkonom i YS, Merete Onshus, sier at kronekurs har motstridende effekter på økonomien.

– Lav kronekurs fremmer eksport, men hemmer importen. Når importprisene øker, påvirker det husholdningenes kjøpekraft negativt. Vi bruker litt mer penger enn i fjor, men får mindre for pengene, forklarer hun.

Lønnsdannelse med utgangspunkt i eksport

Mye av det vi bruker til daglig er importert fra utlandet. Elektronikk, møbler, klær, sko og biler – alt dette hentes i stor grad fra utlandet og hit til Norge. Når varene er dyrere å importere, stiger prisnivået.

Hvis bedriftene som selger importvarer ikke har mulighet til å lempe hele prisveksten over på kundene, må de ta av egne marginer. Det kan også være at det tar tid før bedriftene har anledning til å justere prisene. Da vil bedriftene slite med inntjeningen en periode.

– Virke har sagt at deres medlemmer antagelig ikke klarer en veldig høy lønnsvekst. NHO er opptatt av spriket mellom bransjer i vekst og bransjer som sliter. Men så er det sånn at lønnsdannelsen tar utgangspunkt i eksportnæringene. De har en romslig lønnsevne, lønnsomheten har vært god i mange eksportnæringer og konkurrentene i utlandet forventes å ha høy lønnsvekst, sier Onshus.

Hun sier at hvis næringer som går dårlig har behov for å tilpasse dette, blir de lokale forhandlingene viktige. Det er i forhandlingene ved den enkelte bedrift at man får tatt hensyn til bedriftens økonomiske situasjon.

Spår et krevende oppgjør

Men hvorfor er det varslet så krevende lønnsoppgjør i år? Det er en klar forventning om et lønnsoppgjør som gir økt kjøpekraft. Prisveksten er beregnet til 4,9 prosent. Da må lønnsveksten være på minimum fem prosent for å sikre reallønnsvekst.

Et svært godt lønnsoppgjør med kraftig lønnsvekst vil drive bedriftenes kostnader opp, og prisene kan øke enda mer. For å dempe inflasjonen skrus styringsrenta opp i et forsøk på å stramme inn på pengebruken og dempe prisveksten. Det er rett og slett et grep for å trekke inn kjøpekraft fra husholdningene.

Mange mener derfor at årets lønnsoppgjør blir ekstra krevede og en slags mesterøvelse i balansegang nettopp fordi det er så mange hensyn å ta. Det er viktig å beholde kjøpekraften for å unngå en kollaps i etterspørselen samtidig som den ikke må øke for mye så resultatet blir økt inflasjon og igjen høyere renter – som kan spise opp lønnstillegget.

Noen bransjer har negativ utvikling

I tillegg er det bransjer som melder om trangere tider og vansker med å takle en høy lønnsvekst.

– Bedriftsundersøkelsen «Regionalt nettverk» fra Norges Bank viser at bygg-og anleggsbransjen og varehandel ser litt negativt på fremtiden og forventer lavere aktivitet. Forklaringene er blant annet høye priser på importerte byggevarer og at forbrukerne er mer prisbevisste – de legger ikke igjen like mye penger i butikkene. Innen bygg og anlegg er det også få nye prosjekter. Investeringsviljen er lav på grunn av høye byggekostnader og høy rente, sier Onshus.

Hun sier at deler av importbransjen som har inngått lange kontrakter der prisen er bundet fremover, vil oppleve lavere inntjening fremover ved en synkende kronekurs.

– Mye kan tyde på at vi har fått et varig lavere nivå på kronekursen. Uroen i finansmarkedet virker også inn på kronekursen. Investorene vil heller sitte med store valutaer som dollar enn små valutaer som den norske krona når det blåser. Rentedifferansen mot utlandet spiller inn. Hvis renta i Norge er lavere enn i utlandet, trekker det kronekursen ned, forklarer Onshus.

Økt rente skal styrke krona

Norges Bank hevet torsdag styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 3 prosent. Det er det høyeste nivået siden 2009.

– Internasjonalt har det vært frykt for at videre renteoppgang skal forsterke uroen i finansmarkedene. Norges Bank mener imidlertid at norsk banknæring er solid og har god evne til å tåle tap og markedsuro, sier Onshus.

Hun forklarer at begrunnelsen for rentebeslutningen blant annet er at de økonomiske utsiktene ser lysere ut enn sentralbanken tidligere har trodd, at lønnsveksten tar seg opp og at kronekursen er svak.

– Svak krone gir dyrere import, som trekker prisveksten opp. Ved å sette opp renta kan Norges Bank redusere renteforskjellen mot utlandet. Det vil øke etterspørselen etter norske kroner og dermed kunne bidra til at krona styrker seg igjen, sier Onshus.

Hvis renteoppgangen får ønsket effekt, vil det være godt nytt for importen – og for alle som drømmer om en utenlandstur.

– Krona har vært svak lenge, og uroen i finansmarkedene som følge av bankuro i USA og Sveits har bidratt ytterligere til svekkelse den siste tiden. Styrket kronekurs vil være gode nyheter både for alle som har tenkt seg på ferie til utlandet til sommeren og for næringer som er avhengige av å importere enten innsatsvarer eller varer for videresalg, sier Onshus.