Streiker for høyere lønn

Bård Midtbøen er hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer i Stendi AS, tidligere Aleris, og foreløpig den eneste av Parats medlemmer som er tatt ut i streik, men det er ventet at streiken trappes opp. Medlemmer i Delta, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen er også i streik.

Medleverturnus

Midtbøen jobber medleverturnus. Det innebærer en arbeidstidsordning hvor han er på jobb fire døgn, etterfulgt av en uke fri, deretter jobb tre døgn og en uke fri. Til sammen blir det omtrent 120 døgn på arbeid i året, og hver tredje helg på jobb.

Medlevere i offentlig sektor jobber du totalt 84 døgn i året, og hver fjerde helg.

Midtbøen har jobbet som medlever i over 20 år, og kan ikke tenke seg en annen arbeidstidsordning.

– Jeg trives veldig godt i jobben, de aller fleste som jobber medleverturnus trives med det, ellers ville de gjort noe annet, sier Midtbøen. Som faglært med lang ansiennitet ville han sannsynligvis tjent om lag 30 til 40 tusen kroner mer om han jobbet i offentlig sektor.

Likeverdige vilkår

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, har tidligere uttalt til til Parat24 at hovedmålet var å få til en større grad likeverdighet i lønns- og arbeidsvilkår mellom offentlige virksomheter innen velferdsområdet og private velferdsaktører.

Midtbøen har forståelse for at arbeidsgiver ikke kan øke lønningene med så mye på en gang.

– Derfor har vi bedt om en forpliktende opptrappingsplan, sier han.

De lave lønningene gjør også at bedriften har problemer med rekruttering og at virksomheten har utviklet seg til å bli en opplæringsbedrift.

– Arbeidsgiver skjønner nok at de betaler for lite og av og til må de gi nyansatte fikitv ansiennitet for å kunne gi nyansatte en lønn de vil akseptere, sier Midtbøen.

I følge den hovedtillitsvalgte ansetter bedriften stort sett unge nyutdannede som får verdifull praksis, før de søker seg over til offentlig sektor og bedre lønn, sier han.

– Det legger stort press på de med lang erfaring som må drive opplæring i tillegg til å utføre jobben sin, sier Midtbøen og understreker at de likevel greier å holde høy kvalitet på tjenestene de leverer.

Vil ikke bli kalt velferdsprofitør

– Det er sårende å bli kalt velferdsprofitør. Vi er over 3000 ansatte i private omsorgsbedrifter som jobber med de mest sårbare vi har, sier han.

I følge Midtbøen er ikke profitt det største problemet.

– Det er kommunene som skal ha tjenestene så billig som mulig som gjør at de ansatte blir presset på lønns- og arbeidsvilkår, sier han.

Som mange andre ansatte i private omsorgsbedrifter har Midtbøen en ekstrajobb. Akkurat nå er han som ansatt i NVE på vei ut for å sjekke snøskredfaren i fjellet ved Rauland, hvor han bor.

– Og der er lønna en helt annen, sier Bård Midtbøen.