Stortingshøring om NAV-saken
Fredag er det høring om trygdesaken i Stortingets kontrollkomité. Granskningsutvalgets leder Finn Arnesen mener det ikke er noe som tyder på at noen har handlet mot bedre vitende.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Arnesen og to andre medlemmer av granskingsutvalget stilte fredag til høring. Høringen er den andre i rekken om NAV-saken.
2014-rapport sentral Som ventet ble en omtalt rapport om trygdeeksport fra 2014 et sentralt tema for komiteen. I rapporten, som er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land.
Ifølge Arnesen handler ikke rapporten om de sakene som omfattes av NAV-saken. Men problemstillingen om EØS-retten ble brutt i andre trygdesaker, burde vært reist.
– Man burde sett dette som et problem. Men koblingen mellom trygdeytelser og EØS-retten ble ikke gjort, sier han.
Samtidig ble rapportens konklusjoner trukket inn i stortingsmeldingen fra 2017 om trygdeeksport, påpeker han.
– Sånn sett har Stortinget hatt det under nesa, men ikke sett det, sier Arnesen.
Dårlig politisk håndverk
Leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, mener saken er en konsekvens av dårlig politisk håndverk.
– Parat NAV står fast på at man ikke har sett rekkevidden av å gå inn i EØS opp mot norsk lovgivning, og følgelig heller ikke sikret tilpasninger av eget lovverk dersom det var nødvendig, sier Parat NAV-lederen.
Høringen i kontrollkomiteen kan også bli farget av torsdagens høring om trygdesaken i Efta-domstolen. Der kritiserte EU-kommisjonens representant over den norske praksisen med å legge hindringer i veien for reiser innad i EØS-området som mottaker av ytelser fra NAV. Dette gjelder også før 2012, da EUs nye trygdeforsikring trådte i kraft, mener både kommisjonen og Eftas overvåkningsorgan Esa.
Tilbake til 1994
Dersom Efta-domstolen gir kommisjonen rett, kan dette bety et ras av nye NAV-saker. Hellesen blir ikke overrasket om domstolen konkluderer med at feiltolkningen strekker seg tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS.
– Jeg er redd for at det er en reell mulighet å måtte se tilbake på saker til 1994. Etter vår oppfatning er det vi har sett konsekvensene og resultatet av dårlig politisk håndverk og mangelfull konsekvensutredning i forkant og ettertid av 1994, sier hun.
Les også: Kjemper for 2012-skille i NAV-saken
