Stortingshøring om Klimaplanen

Planen beskriver hvordan regjeringen vil nå klimamålet i Paris-avtalen, og hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst.

Regjeringen la frem Stortingsmelding 13 (2020-2021) i januar. Ved fremleggelsen sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk.

- For første gang legger en regjering frem en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslipp, sa klima- og miljøministeren.

Grønn og nyskapende fremtid

- Klimapolitikk er summen av alt vi gjør – hvordan vi omstiller og forbereder Norge for fremtiden. Vi vil kutte utslepp og øke CO2-opptaket på en måte som omstiller Norge og legger til rette for grønn vekst. Til det trenger vi et næringsliv som er grønnere, smartere og mer nyskapende, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Bred høring i Stortinget

De fleste organisasjonene i arbeidslivet, næringslivsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og bransjeorganisasjoner har meldt seg til den åpne høringen i Stortingskomiteen som gjennomføres tirsdag og torsdag denne uken.

Noen av de viktigste elementene i planen

CO2-AVGIFT

• Regjeringen vil trappe opp avgiften gradvis til 2.000 kroner mot 2030 fra om lag 590 kroner i dag. Regjeringen sin politikk er at det samla skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Dette innebærer at en avgiftsøkning skal bli motsvarende av tilsvarende skatte- eller avgiftslette, primært for de gruppene som er omfatta av økte avgifter.

TRANSPORT

• Fra 2022 tar en sikte på å stille krav om nullutslepp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler.

• Fra 2025 tilsvarende for bybusser.

• Fra 2023 tek en sikte på å stille krav om låg- og nullutslepp for nye ferjeanbud der det ligger til rette for det, og noe seinere for alle nye hurtigbåtanbud.

• Fra 2024: Trinnvis innføre krav til lav- eller nullutslepp for servicefartøy i havbruksnæringa.

• Bilavgiftene og andre virkemiddel skal fremdeles stimulere til at flere vel nullutslippsbiler.

• Enova skal målrettes mer som virkemiddel til å nå Norges klimaforplikelser for ikke-kvotepliktige utslepp og medvirke til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

• Mer bærekraftig biodrivstoff skal erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren.

• Omsetningskravet for biodrivstoff i vegtransporten skal øke frem mot 2030, slik at volumet vi har i dag blir holdt ved like. En tar sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.

• Opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff i luftfarten skal vurderes etter å ha sett an erfaringene.

• Framtidige økninger i omsetningskrava for biodrivstoff skal i hovedsak gjøres med avansert biodrivstoff.

• Vurdere mulighetene til å opprette nullutsleppssoner av hensyn til klima i noen byer.

• Legge frem en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren

• Nasjonal transportplan 2022 – 2033 skal bygge opp om ambisjonen om å halvere utsleppene i transport

JORDBRUK

• I klimaavtalen med jordbruket har partene forplikta seg til å redusere utsleppene og øke opptaket med 5 millioner tonn i tiårsperioden 2021–2030.

• Tiltakene og virkemidlene for å følge opp klimaarbeidet blir vurdert i de årlige jordbruksforhandlingene.

• Regjeringen vil styrke og videreutvikle arbeidet med sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold, og arbeidet med å redusere matsvinnet.

• Regjeringen vil greie ut avgift på mineralgjødsel. Andre ikke-kvotepliktige utslipp

• Gradvis fase ut bruken av fossile brensel til energiformål i industrien utenfor kvotesystemet og bruken av naturgass til for eksempel byggvarme og byggtørk.

• Regjeringen har fastsatt klima- og miljøambisjoner for statlige bygg og lokaliseringer.

• Redusere utslippene fra bruk av fluorholdige gasser i produkt.

• Regjeringen legger opp til å støtte Fortum Oslo Varmes CO2-fangstprosjekt, med den forutsetningen at prosjektet får tilstrekkelig eigenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

SKOG OG AREALBRUK

• Legge til rette for økt CO2-opptak i skog

• Kutte utslipp fra nedbygging av grønne (karbonrike) areal.

• Utrede en avgift på utslepp av klimagasser fra uttak av torv, og vurdere forbud mot å åpne nye torvuttak.

• Restaurere myr og annen våtmark

KVOTEPLIKTIGE VIRKSOMHETER

• Fremdeles deltakelse i EUs kvotehandelssystem, der det samlede tallet på utslippskvoter, og dermed utsleppene totalt, går ned

• Øke CO2-avgiften på kvotepliktige utslepp fra petroleum og nasjonal luftfart og se den i sammenheng med kvoteprisen, slik at den totale karbonprisen blir 2 000 kr i 2030 fra om lag 590 kroner i dag. Høyere og mer forutsigbar karbonpris gjør det mer lønnsomt å kutte utslipp.

• Styrke Enova som klimavirkemiddel for utvikling av ny teknologi

• Satse på fangst og lagring av CO2

GRØN FORSKING OG INNOVASJON

• Satse videre på forsking og innovasjon

• Sette ned et ekspertutvalg som skal se på de samla rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

• Utvikle Grønn plattform-samarbeidet mellom Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. Plattforma blei etablert som en del av den grønne omstillingspakka i Covid-19-pandemien.

Se hele Klimaplanen her