Storebror vil styre hvordan du jobber

Glem frykten for at robotene skal ta arbeidsplassene fra oss for en liten stund. Norsk arbeidsliv er nemlig utsatt for en vel så alvorlig teknologisk trussel, ifølge fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes: kunstig intelligens. Det er denne teknologien som ligger bak mye av det som nå skjer innen rekruttering, effektivisering og overvåking i internasjonalt og norsk arbeidsliv.

Startet med transport

Ifølge Nes er det ikke noe nytt at ansatte blir kontrollert og overvåket her til lands. – Ta transportsektoren, der det ved hjelp av GPS ble innført såkalt flåtestyring. Poenget var å ha oversikt over hvor bilene til enhver tid befant seg, for å effektivisere oppdrag.

Utfordringen her er at arbeidsgivere kan bruke opplysninger samlet inn ved hjelp av disse systemene til andre formål enn det som er avtalt med arbeidstakerne, for eksempel til å kontrollere lengden på spisepauser.

– Med bruk av kunstig intelligens kan arbeidsgivere gripe langt dypere inn i de ansattes arbeidshverdag enn tidligere. Det ønsker vi å være på vakt mot, og det er en utvikling hele arbeidslivet bør ta på alvor, sier fagdirektøren.

Tastaturet spionerer på deg

Veldig mye av det en ansatt gjør på en arbeidsplass, kan med dagens IT-systemer registreres og analyseres, fra hvordan du bruker tastaturet på din PC til hvor lange pauser du tar for å gå på do og hvor effektivt du jobber.

Med kunstig intelligens blir det enda tøffere å overholde prinsippet om at innsamlede data ikke skal brukes til andre formål enn de opprinnelig var tiltenkt, sier Catharina Nes, fagdirektør i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet

– Det nye med kunstig intelligens er at den gjør det mulig å ta all denne informasjonen et langt skritt videre, og bruke dataene til å lære mer og utvikle ny kunnskap om prosesser og samfunnet rundt oss. Dette kan skje uten at medarbeideren selv er klar over hva som samles inn om ham eller henne, sier Nes.

Fagdirektøren påpeker at det her er snakk om enorme informasjonsmengder som kan analyseres og behandles på mange ulike måter og til en rekke forskjellige formål. Dette kan brukes til å lage profiler på hvordan den ideelle og mest effektive arbeidstakeren ser ut.

– De profilene som utvikles og brukes, kan bli så snevre og ensrettede at mange mennesker som vi dag har plass til i arbeidslivet, står i fare for å bli ekskludert.

Store aktører presser på

Fagdirektøren vedgår at den teknologiske utviklingen generelt og de konsekvensene den fører med seg, er krevende å holde tritt med – også for Datatilsynet. Ikke minst når mektige, multinasjonale aktører legger bredsiden til for å markedsføre sine teknologiske nyvinninger mot et marked som er svært mottagelig for løfter om effektivisering og økt produktivitet. Det internasjonale konsulentselskapet Crossover har utviklet programvaren Worksmart. Den tar ifølge Nes jevnlig skjermdumper av de ansattes PC, i tillegg til å analysere hvert nedslag de gjør på tastaturet. Målet er å finne fram til mønstre som kan avsløre slappe og uengasjerte medarbeidere.

Crossover, med filialer i over 90 land, er ikke alene å bruke store ressurser på dette feltet. Blant annet satser netthandelgiganten Amazon på et sensorarmbånd som både sporer hvor den ansatte til enhver tid befinner seg, i tillegg til å kunne lese medarbeiderens armbevegelser. Dersom den ansatte ikke plukker varer fra selskapets hyller i høyt nok tempo vil armbåndet vibrere.

Å ha kontroll er avgjørende

– Som vokter av personvernet; hva anser Datatilsynet som den største utfordringen på dette feltet, i takt med at kunstig intelligens gjør sitt inntog også på norske arbeidsplasser?

– Å ha kontroll over egne persondata er kjernen i personvernet. Har du ikke det, kan folk ta beslutninger om deg som du ikke forstår og ikke har oversikt over, sier Nes.

Ved hjelp av den teknologien og de datamengdene som anvendes ved kunstig intelligens, griper man langt bredere inn i de ansattes arbeidshverdag enn tidligere, ifølge Catharina Nes. Foto: Datatilsynet.

Også det som på fagspråket kalles formålsutglidning har blitt en enda tøffere utfordring, ifølge Nes.

– I utgangspunktet er det ikke lov å bruke data til andre formål enn avtalt, og data samlet inn for å effektivisere produksjonen skal ikke kunne anvendes til kontrolltiltak som ikke er avtalt med de ansatte, sier hun.

Krever nytt samtykke

I rapporten heter det at «Utvikling og bruk av kunstig intelligens krever ofte mange forskjellige typer personopplysninger – opplysninger som i noen tilfeller egentlig er samlet inn for andre formål. (…) Når allerede innsamlede personopplysninger skal brukes på nytt, må den behandlingsansvarlige vurdere om det nye formålet er forenlig med det opprinnelige formålet. Hvis det ikke er tilfellet, kreves det et nytt samtykke eller et annet behandlingsgrunnlag.»

Er det noen bransjer eller yrkesgrupper som er spesielt utsatt for ureglementerte kontrolltiltak?

– Generelt er vårt inntrykk at arbeidsplasser med mye midlertidighet og yngre ansatte er mer preget av overvåking og kontroll enn andre arbeidsplasser. Det er grunn til å tro at innføring av kunstig intelligens vil forsterke dette mønsteret, forteller Nes.

Løsarbeidere og folk som jobber på korttidskontrakter er en annen utsatt gruppe. Dette er yrkesutøvere som forventes å vokse i den såkalte delingsøkonomien. Über-sjåfører blir ofte trukket fram som et eksempel på en slik gruppe arbeidstakere. De er avhengige av å bli målt og ratet for å beholde jobben og å få nye oppdrag.

Beskytter ikke mot all effektivisering

– Fanger dagens lovverk opp alle disse endringene? Eller blir dere løpende etter den teknologiske utviklingen?

– Alle har krav på personvern og privatliv – også på jobb. Men vårt lovverk er heller ikke ment å beskytte arbeidstakerne mot alle former for effektivisering og innføring av ny teknologi på arbeidsplassen. De ansattes rett til personvern må veies opp mot arbeidsgivers ønske om og behov fort kontrolltiltak, forklarer Nes.

– Er det innenfor eller utenfor norsk personvern- og arbeidsmiljølovgivning å utstyre arbeidstakere med en slik sensor som den Amazon har tatt patent på?

– Et sentralt prinsipp i vårt lovverk dreier seg om proporsjonalitet. I dette tilfellet betyr det at hensynet til arbeidsgivers interesse av å sette i verk et tiltak ikke skal overstige hensynet til enkeltindividet. Det må være en balanse her. Her i landet har vi også et krav til at partene skal snakke sammen og komme fram til felles forståelse for slike tiltak eller nyvinninger innføres, sier Nes.

– De tillitsvalgte må være «på»

Klubbleder for Parat Media i Cappelen Damm, Hilde Bjørklund, mener arbeidstakerne i utgangspunktet er godt beskyttet mot de utfordringene kunstig intelligens medfører.

Arbeidstakere er i utgangspunktet godt beskyttet mot de utfordringene kunstig intelligens medfører, ifølge Hilde Bjørklund. Foto: Trygve Bergsland.

– Men det forutsetter at de tillitsvalgte er litt «på», og at de bestemmelsene som gjelder brukes, sier hun. De bestemmelsene klubblederen sikter til, er særlig arbeidsmiljølovens kapittel 9 og den såkalte personvernforordningen fra EU, som ble gjort gjeldende her til lands fra 20. juli i år. Poenget i arbeidsmiljøloven er at arbeidsgiver ikke kan innføre kontrolltiltak uten saklig grunn, mener Bjørklund.

– Slike tiltak skal i tillegg drøftes med de tillitsvalgte, og det skal drøftes underveis om det fremdeles er et saklig behov for tiltaket. I tillegg er det blitt strengere krav til behandling av personopplysninger i forbindelse med innføringen av Personvernforordningen (GDPR). Det gjelder også behandling av opplysninger om ansatte, påpeker klubblederen.

Jobber forsvinner – de med minst utdannelse taper

Det er også andre utfordringer med innføring av kunstig intelligens, mener Bjørklund. Hun viser til at stadig flere manuelle og enkle arbeidsoppgaver kommer til å forsvinne. Dermed blir arbeidstakere som kun har grunnskole eller videregående med allmennfag eller studieforberedende støtt ut av arbeidslivet.

– Når det gjelder rekruttering, er min oppfatning at kunstig intelligens kan bidra til mindre og ikke mer diskriminering. Det vil kunne skjer ved at man forhåpentligvis lager gode algoritmer som velger kandidater ut fra andre kriterier enn etnisitet og kjønn, alder og legning, avslutter Bjørklund.

Spørsmål og svar:

Kan arbeidsgiver ta opp de ansattes telefonsamtaler?

Arbeidsgiver kan som regel ikke gjøre opptak av de ansatte sine telefonsamtaler. Det er likevel enkelte unntak, for eksempel for verdipapirhandelforetak og i noen tilfeller for telefonsalg og kundeservice.

Når er det lov å overvåke arbeidsplassen med kamera?

Kameraovervåking på arbeidsplassen er som hovedregel bare tillatt når dette er nødvendig for å forebygge og avdekke straffbare forhold eller for å verne om liv og helse. En arbeidsgiver kan ikke overvåke toaletter, garderober eller pauserom.

Mine personopplysninger er tilgjengelige for mange på min arbeidsplass. Hvem skal ha tilgang til mine opplysninger?

Det er kun de medarbeiderne i virksomheten som har et tjenstlig behov som skal ha tilgang til dine personopplysninger. Det betyr at medarbeidere som ikke har en saklig grunn til å se opplysningene, heller ikke skal ha tilgang.

Hvilke opplysninger kan headhuntere eller konsulenter innhente?

Headhuntere eller konsulenter i rekrutteringsbyråer kan innhente samme typer opplysninger som arbeidsgiveren i en ansettelsessituasjon. Reglene om rett til innsyn i opplysninger om en arbeidssøker hos arbeidsgiveren, gjelder også for rekrutteringsbyråene og headhunterne.

Kilde: Datatilsynet