Statsforhandlingene starter torsdag

Forhandlinger om lønn og om hvordan lønnstilleggene skal fordeles er de viktigste sakene i årets oppgjør, etter at partene i offentlig sektor tidligere i vinter ble enige om en ny offentlig tjenestepensjon. Det er ifølge partene klare forventninger om et merkbart lønnsløft i år.

Krever reallønnsvekst

Kjøpekraften skal økes, og all lønn skal være pensjonsgivende. Det er blant kravene når YS Stat innleder tarifforhandlingene med staten torsdag.

Forhandlingene med staten i årets hovedtariffoppgjør starter torsdag, og YS Stat har med seg krav om blant annet lønn og pensjon.

– Vårt viktigste krav når det gjelder pensjon, er at all lønn skal være pensjonsgivende. Det vil si at det skal beregnes pensjon av alt du tjener, også eventuelle tillegg. I dag er det en begrensning på dette når det gjelder tillegg utover regulativlønn, og dette finner vi urimelig, sier Pål N. Arnesen, leder i YS Stat. Denne begrensningen ble ikke berørt da partene ble enige om ny pensjonsordning for staten tidligere i år.

Når det gjelder økonomiske krav, understreker Arnesen at YS Stat i år forventer reallønnsvekst og økt kjøpekraft.

– Vi ønsker fortsatt at lønnstillegg skal fordeles mellom et sentralt tillegg og lokale forhandlinger, sier Arnesen, som er optimistisk før forhandlingene.

– Vi møter staten med stor forhandlingsvilje, og håper å komme til enighet uten mekling, sier YS Stat-lederen.

To tariffavtaler

Akademikerne krever at all fordeling av lønnspotten skal skje lokalt ute i virksomhetene, mens YS LO og Unio krever at langt mer skal fordeles sentralt. Avstanden mellom Akademikerne og de andre sammenslutningene i staten YS, LO og Unio er så stor på dette punktet at staten i 2016 besluttet å inngå to tariffavtaler – én med Akademikerne og én med de tre andre.

Staten har i flere år ønsket, som Akademikerne, å flytte mer av lønnsdannelsen over til lokalt nivå. YS, LO og Unio mener dette har gitt en negativ lønnsvekst for mange grupper.

– En undersøkelse som Fafo har gjort, viser at det i snitt bare er 48 prosent av de ansatte som får nyte godt av det når lønnspotten skal fordeles lokalt. Gruppene som typisk taper, er de som kanskje ikke sitter med en spesiell kompetanse og som er lette å erstatte. Det er usolidarisk og bidrar til at noen hele tiden blir lønnstapere, sier Egil André Aas som er leder i LO Stat.

Han mener sentrale forhandlinger om fordeling er helt avgjørende for å sikre at alle grupper får økt kjøpekraft og for å sikre for eksempel en likelønnsprofil.

Frist 30. april

Akademikerne mener på sin side at det er viktig for samfunnet at staten beveger seg mot en mer lokal lønnsdannelse, for at statlig sektor skal klare å rekruttere nødvendig kompetanse.

– Statlig tjenesteyting er viktig for samfunnet, og statlige arbeidsgiver har mer enn nok utfordringer. De trenger lokal handlefrihet til å bruke pengene slik de mener er best, det er vår tilnærming, sier Anders Kvam som er Akademikernes forhandlingsleder.

YS, LO og Unio på den ene siden og Akademikerne på den andre vil forhandle med staten i to parallelle oppgjør de nærmeste ukene. Forhandlingsfrist går ut 30. april ved midnatt.

Oppgjøret i kommunesektoren og Spekter-område starter neste uke, henholdsvis 11. og 13. april. @NTB