Staten skal betale atomopprydding
De norske atomanleggene i Halden og på Kjeller er lagt ned, og nå starter oppryddingen. Staten tar regningen, som kan bli på over 20 milliarder kroner.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stortinget vedtok tirsdag at staten tar det fulle og hele ansvaret for oppryddingen og dekker alle nødvendige kostnader forbundet med dette. Det er Institutt for energiteknikk (IFE) som har drevet de norske atomanleggene. Parat har en større medlemsgruppe ved IFE.
Kan ta mange tiår
Beregninger viser ifølge NTB at det vil koste rundt 21 milliarder kroner å rydde opp etter driften av de norske atomanleggene. Jobben kan ta så mye som 50–60 år. Det må bygges nye anlegg, deponier og lagre for atomavfallet, og en del av det brukte brenselet fra atomreaktorene skal behandles i utlandet før det kan deponeres.
Behandles i Sverige
I januar ble det klart at deler av det brukte atombrenselet i Norge skal håndteres i Sverige, ifølge NTB. Brenselet Sverige skal ta hånd om er metallisk uran, som er ekstra utfordrende å lagre, skriver Teknisk Ukeblad. Etter behandling i Sverige skal brenslet etter hvert tilbake til Norge, men hva som skal skje med det før endelig deponering i Norge er fortsatt ikke bestemt.
Norge ville etter krigen satse på atomkraft til energiforsyning og transport, og den første norske reaktoren startet opp på Kjeller like utenfor Oslo i 1951. Hensikten var i første omgang å drive forskning på atomenergi. Senere ble det også etablert en atomreaktor i Halden.
På 1970-tallet ble det imidlertid klart at det ikke var politisk flertall for å satse på kjernekraft i Norge. Forskningsreaktoren på Halden ble besluttet stengt i 2018, og året etter ble det bestemt at også anlegget på Kjeller skulle stenges.
Regjeringen har opprettet et eget organ som skal ha kontroll på oppryddingen og håndteringen av norsk atomavfall, Norsk nukleær dekommisjonering.
(©NTB)
