Spørsmål og svar om ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon er omtalt som de viktigste og kanskje vanskeligste forhandlingene i norsk arbeidsliv på mange år, i denne saken gir vi deg svarene på noen av de vanskelige spørsmålene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvem gjelder den nye tjenestepensjonsordningen for?

Den gjelder for alle som er født i 1963 og senere, som jobber i offentlig sektor, eller har offentlig tjenestepensjonsordning i KLP, Statens pensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring, PKH (Pensjonskassen for hovedstadsområdet) og de ulike fylkeskommunale pensjonskassene.

Gammel tjenestepensjonsordning for årskull født i 1962 og tidligere

Du som er født i 1962 og tidligere fortsetter å tjene opp pensjon i gammel ordning, og du beholder gammel AFP-ordning.

Er du født i 1958 og tidligere, er du delvis skjermet for levealdersjusteringen gjennom en Individuell garanti. Dette betyr at du er garantert 66% av sluttlønnen din i pensjon, dersom du har jobbet i 30 år i 100% stilling ved uttak av alderspensjon.

Er du født i årene 1959 til og med 1962, får du en forholdsmessig andel av den garantien som er gitt til 1958-kullet og tidligere kull.

Hvor mye får jeg i pensjon med den nye ordningen?

Ny alderspensjon tjener du opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 0 og 12 G (folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr. 93 634). Pensjonsgrunnlag er årslønn og pensjonsgivende tillegg. Det er ulike regler for hvilke tillegg som er pensjonsgivende i stat, kommune og i helseforetakene. Reglene som gjelder i dag videreføres. I Staten er det et «tak» på 56 000. Tillegg utover dette beløpet er ikke pensjonsgivende i staten.

I tillegg tjener du opp ny alderspensjon med en tilleggs sats på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G. Tilleggssatsen er det behov for fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden.

Pensjon fra ny tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til tjenestepensjonen du har tjent opp i den gamle ordningen, og i tillegg til folketrygden.

Når du går av med pensjon vil pensjonsbeholdningen du har opptjent bli levealdersjustert. Forenklet sagt betyr dette at du får en forholdsmessig årlig andel ut fra hvor lenge årskullet ditt er beregnet å leve. Tjenestepensjonen utbetales livsvarig.

Får jeg ikke 66 prosent av lønnen i pensjon?

De som er født til og med 1958 får 66 prosent av lønnen i pensjon, hvis de har full opptjening på 30 år i 100% stilling når de går av ved fylte 67 år.

Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert (redusert for å vare lenger). For å oppnå 66% i samlet pensjon må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.

Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva disse får i samlet pensjon avhenger av hvor mange år de er i jobb. Jobber de til de blir 70+ kan de nå få 75-80 prosent av sluttlønn i pensjon.

Et problem med den gamle ordningen var at de yngste kunne komme helt ned i 50 prosent og lavere av lønnen i samlet pensjon. Dette er en vesentlig grunn til at partene nå har forhandlet om ny tjenestepensjon. Den gamle ordningen var for dårlig for de unge.

Hvor lenge må jeg jobbe for å få 66 prosent?

Det er avhengig av når du er født. Jo yngre du er, jo lenger må du beregne å jobbe for å få pensjon opp mot 66 prosent av lønnen din. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.

Hva er en påslagsmodell?

Den nye tjenestepensjonen er en påslagsmodell. Den kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere.

Du får den nye tjenestepensjonen beregnet ut fra hva du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Du får opptjening enten du har jobbet i 3 år eller 45 år. I den gamle ordningen måtte du jobbe minimum 30 år i ordningen for å få full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år. I tillegg var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt fordi folketrygden dekket opp hele eller det meste av den samlede pensjonen på 66%. Dermed var det ikke «behov» for å fylle på med tjenestepensjon. Slik er ikke den nye ordningen.

Er det maks- og minimumsgrense på hvor mye jeg tjener pensjon ut i fra i den nye ordningen?

All inntekt i KS-området gir deg et påslag til folketrygden. I statlig område må du ha 20 % stillingsstørrelse. I tillegg må du ha hatt en samlet medlemstid i en eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger på minimum ett år når du tar ut pensjon. Øvre grense for opptjening av pensjon er på 12 G.

Jeg har jobbet deltid. Hva betyr det for pensjonen?

I den nye tjenestepensjonsordningen beregnes pensjonen ut fra lønnen du har hatt gjennom hele livet. Har du i perioder jobbet deltid er det deltidslønnen som er grunnlag for pensjonssparingen. På den annen side vil du som deltidsansatt være garantert å få noe fra tjenestepensjonsordningen. Det var det mange deltidsansatte som ikke fikk i den gamle ordningen.

Kan jeg fortsatt gå av med AFP?

Er du født i 1962 eller tidligere beholder du gammel AFP, som er en førtidspensjonsordning for aldersgruppene 62-67 år. De som går av ved 67 år eller senere, får ingen verdi av gammel AFP.

Er du født i 1963 og senere får du ny AFP som gir et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen. Disse årskullene kan ikke gå av med gammel AFP, men får til gjengjeld AFP som gir verdi også etter 67 år.

Hva hvis jeg ikke når kravene for ny AFP?

Det er opprettet en egen ordning for å gi et tilskudd til de som ikke når kravene for ny AFP.

Hvorfor må jeg jobbe mye lenger enn før?

Slik er det for årskull etter 1958 både i den gamle og den nye ordningen. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.

Mister jeg særaldersgrensen?

Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette blir avklart senere.

Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler. Regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen.

Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.

Personer som har mer enn ti år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Mulige tilpasninger kan for eksempel være en forhøyet opptjeningssats, videreføring i bruttoordningen med mer. Ulike årskull og ulike aldersgrenser kan ha ulike regler.

Partene skal avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og som har opptjening i ny ordning. Det skal oppnås enighet før regjeringen fremmer lovforslag om endringer.

Hva med meg som er ufør?

Uføre skal sikres en god alderspensjon som skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Uføre kan ikke kompensere for virkningen av levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsføre kan.

Uføre født til og med 1962 fortsetter å opptjene alderspensjon i gammel bruttoordning. De får pensjonen beregnet etter gamle regler.

Uføre født i 1963 og senere skal tjene opp rett til alderspensjon i påslagsordningen fra 1.1.2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alderspensjon ved samme alder som i folketrygden, dvs 67 år.

Endelig utforming av uføres alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses folketrygden på en slik måte at det oppnås et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon.

Fremforhandlet avtale:
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Powered by Labrador CMS