Slik påvirker statsbudsjettet deg

Budsjettet innebærer færre store omlegginger enn tidligere. Det faktum at regjeringen har rent flertall i Norges nasjonalforsamling bidrar også til å dempe den politiske temperaturen i budsjettdebatten.

– Dette statsbudsjettet er veldig lite kontroversielt. Fra en samfunnsøkonoms synspunkt er det rett og slett kjedelig, sier Tonje Krakeli Sneen, samfunnsøkonom og forhandler i Parat. Selv om det er lite å hisse seg opp over i det foreslåtte statsbudsjettet for neste år, enten du er økonom eller opposisjonspolitiker, så har flere saker fått fart i debatten etter at forslaget ble lagt fram i i oktober.

Brillekutt

Både Aps Jonas Gahr Støre og SVs Audun Lysbakken var raskt ute med å karakterisere kutt i støtten til briller til barn med alvorlige synsproblemer, arbeidsavklaringspenger til unge og i støtten til tannregulering for «smålige». Kutten i brillestøtten kommer til å gi en innsparing på 122 millioner kroner i 2020. Maksimumsstøtten per brillepar senkes til 2400 kroner for ekstra tilpassede briller. Bakgrunnen er at regjeringen mener at det er gitt støtte til for dyre briller.

Nyregulert regulering

Et annet kutt som har fått det til å koke på sosiale medier, er regjeringens fjerning av støtten til kosmetisk begrunnet tannregulering til barn. Staten ikke skal sponse forbedringer av barns utseende. «Vi ønsker ikke å bidra til økt kroppspress og presset om å ha det perfekte smil», er regjeringens omkved. Omleggingen vil ifølge beregninger føre til at antallet unge som starter med regulering, vil gå ned fra 30 000 til 20 000 årlig. Generalsekretær i Den norske tannlegeforening, Morten Rolstad, mener ifølge VG at kuttet vil føre til større sosiale ulikheter. De som har penger vil betale for behandling, mens andre ikke vil ha råd.

Arbeidsavklaring

Et annet kutt på den korte listen over kontroversielle budsjettposter handler om de såkalte arbeidsavklaringspengene. Regjeringen senker minstesatsen som er ment å sikre inntekt til syke arbeidsledige, for nye, unge mottakere av denne støtten. Det som spares inn på kuttet, skal brukes til å styrke oppfølgingen av unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Parat-økonom Krakeli Sneen sier hun er litt ambivalent til tiltaket. – Som økonom er jeg ganske positiv til kuttet, fordi mottakerne av støtten har fått mer penger til livsopphold enn det andre unge som lever på studielån, får. Som privatperson er jeg mer i tvil, sier hun.

Arbeidslivspakke

Regjeringen vil også sette av 25 millioner kroner til å «møte utfordringene knyttet til useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, varsling og sikkerhet på norsk sokkel.» På arbeidslivsfeltet for øvrig er det få store endringer. Men ikke-endringer kan også gi reaksjoner. Fagbevegelsen har anklaget Regjeringen for å ikke stå ved sitt løfte om å styrke det organiserte arbeidslivet, ettersom den ikke er villig til å øke skattefradraget til fagforeningskontingent mer enn den gjør. Økningen er på beskjedne 100 kroner, fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.

Kutt for NAV

Budsjettet inneholder dessuten et kutt i NAVs driftsbudsjett som er på nivå med fjorårets kutt på like under 60 millioner. Dette er i tråd med ABE-reformen, som skal spare penger i offentlig forvaltning. NAV får 40 millioner i en ekstrabevilgning for å rydde opp etter den store trygdeskandalen der en lang rekke personer har blitt dømt for trygdesvindel i strid med EØS-reglene. Noen få uker etter at budsjettforslaget ble lagt fram, har budsjettet kommet fullstendig i bakgrunnen for den nevnte NAV-skandalen. Det er kanskje naturlig, gitt de juridiske og personlige følgene av skandalen, men det kan også henge sammen med at koalisjonsregjeringen som legger fram budsjettet har rent flertall i Stortinget. Dermed kan opposisjonen klage så mye den vil på forslagene, uten at det vil ha noen virkning når Stortinget skal votere over budsjettforslaget.

Dyrere barnehage

Maksimumssatsen for en barnehageplass skal ifølge budsjettet øke til 3135 kroner. Samtidig blir inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt prisjustert til 566 100 kroner fra 1. august 2020. Ordningen med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt blir videreført. Det vil si at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass.

Barnetrygd og SFO

Barnetrygden skal økes med 300 kroner per måned for barn opptil fylte seks år fra september 2020. Det betyr en årlig økning på 3600 kroner. Regjeringen vil dessuten bevilge 58 millioner kroner for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn fra og med høsten 2020. Det innføres et tak på betaling på SFO for elever på 1. og 2. trinn fra neste skoleår. Prisen per plass skal ikke være høyere enn seks prosent av husstandens inntekt.

Fra avgift til skatt

I 1924 ble det innført en kringkastingsavgift på radioapparater i Norge. Avgiften på 20 kroner ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene, fra 1933 NRK og Telegrafstyret. Etter andre verdenskrig fikk NRK ansvaret for innkrevingen av avgiften. Når NRK-lisensen nå omgjøres til en skatt, blir denne 90 år gamle avgiften historie. Omleggingen gjennomføres ved at personfradraget, det automatiske og allmenne fradraget i skattemeldingen, reduseres.

Egenandelstak

Egenandelen for legebesøk skal settes opp med 91 kroner til totalt 2460 kroner, eller med 4 prosent. Også egenandelstak 2, som blant annet gjelder fysioterapi og opptrening, settes opp tilsvarende. Dessuten blir det mye dyrere å ikke møte opp til avtalt legetime. Budsjettforslaget innebærer et gebyr på 1053 kroner, tilsvarende tre ganger vanlig egenandel for den som ikke avlyser timen innen fristen. Regjeringen hevder at enklere avbestillingsordninger og påminnelser om legeavtale på telefonen har hjulpet noe, men ikke nok. Ifølge Helsedepartementets beregninger er det om lag 200 000 timer i året der pasienter ikke møter opp. Det er denne sløsingen med ressurser regjeringen håper å komme til livs med det kraftige gebyr-hoppet.

Prisjusterte avgifter

På grunn av svak krone forslår regjeringen å øke den reduserte satsen for elavgift med 0,005 øre per kWh, slik at den er i overenstemmelse med EØS-avtalen. Regjeringen foreslår ingen endring av den ordinære satsen, utover prisjustering. Som ventet fjerner regjeringen 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel, det velkjente fritaket for merverdiavgift, særavgifter og toll. Begrunnelsen er at ordningen har gitt utenlandske internettbutikker fordeler på bekostning av norske selskaper. NHOs Anne-Cecilie Kaltenborn sier til Nettavisen at NHO gleder seg over endringen, men forstår samtidig ikke at det har tatt så lang tid å få den på plass. Kaltenborn sa like etter budsjettfremleggelsen at det var «uforståelig at det har tatt så lang tid å få gjennomslag i denne saken». Heretter skal et betales merverdiavgift fra første krone. Ansvaret for å kreve inn mva. legges på butikken. En egen ordning skal gjøre dette enkelt for utlendinger som selger til nordmenn. Samtidig får vi fritak for toll og avgifter for kjøp opptil 3000 kroner.

Sprit, sukker og røyk

Alkoholavgiften økes med 2 prosent, både for sprit, øl og vin. Dette er i takt med prisstigningen. Avgiften på lettøl økes også med rundt 2 prosent. Sukkeravgiften for brusdrikker består. Dermed blir det ikke noe prisfall på norsk brus, slik brusprodusentene hadde håpet på. Tvert imot blir avgiften prisjustert opp i budsjettforslaget. Tobakksavgiften økes med 1,9 prosent for sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus og skråtobakk – en ren prisjustering.