Jevnlig legger SSB frem sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi. Disse omtales som konjunkturtendensene og innebærer en helhetlig gjennomgang av økonomien med modellbaserte prognoser.

Se SSBs prognoser for norsk økonomi (ssb.no)

Høy gjeldsbyrde fremover

– SSBs tall og prognoser viser at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være den høyeste på 30 år. Dette har selvfølgelig stor påvirkning på de med dårligst råd, som gjerne har lånt mye til bolig i forhold til hva de tjener. Men det vil også ha stor betydning for alle med høye lån og spesielt de med høye lån relativt til inntekt, sier Parat-økonom Benedicte Søderlund.

Den norske renta har galoppert oppover. På under to år er styringsrenta satt opp fra 0 til 4 prosent. Så langt i år har styringsrenta økt med 1,25 prosentpoeng. Og det stopper ikke der, mener SSB. De forventer en fortsatt økning, selv om rentetoppen nå er nær. Det betyr at rentebelastningen vil bli historisk høy – vi må tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å finne noe lignende.

Inflasjonen vil bremse opp

Høy inflasjon og lav kronekurs har preget norsk økonomi i det siste. Den uvanlig høye inflasjon har sammenheng med internasjonale forhold, og den lave kronekursen gjør inflasjonen mer hardfør. Men SSBs prognoser viser at inflasjonen vil flate ut og etter hvert falle til rundt 3 prosent ved utgangen av 2024. Det er fortsatt over Norges inflasjonsmål, eller sentralbankens styringsmål, som er på 2 prosent.

– SSB sier at inflasjonen er på vei ned, men langsommere enn de har sett for seg tidligere, sier sjeføkonom Merete Onshus i YS.

Hun forklarer at kreftene som har trukket opp inflasjonen, har snudd.

– Svakere kronekurs bidro mye til inflasjonen i 2023, og denne svekkelsen har nå stoppet opp. Det er altså utsikter til at situasjonen blir litt mer forutsigbar framover og at vi etter hvert igjen vil få reallønnsvekst – i 2024. SSB holder fast ved at norsk økonomi skal få en ganske myk landing i kjølvannet av pris- og renteoppgangen. De tror at arbeidsledigheten skal stige gradvis framover og ende på 4 prosent ved slutten av prognoseperioden, i 2026. Det er samme nivå som rett før pandemien brøt ut, sier Onshus.

Tror på et normalnivå i 2024

Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til prisveksten. Særlig gjelder dette prisen på dagligvarer. 
–  Det er blant annet usikkert hva som skjer med matvareprisene, fordi dagligvarekjeder og leverandører ser ut til å ha endret forhandlinger og prisjusteringstidspunkter i det siste. Matvareprisene vil derfor ikke nødvendigvis følge det samme sesongmønsteret som tidligere. Det er også uvisshet knyttet til matvareprisene på grunn av tørke, flom og situasjonen i Ukraina, sier Onshus. 

Sjeføkonomen understreker at prisveksten og renteoppgangene har hatt en effekt og sier mye tyder på en normalisering av norsk økonomi fremover. 

–  Husholdningene merker de høye prisene og rentene godt og har strammet inn på forbruket i år sammenlignet med i fjor. SSBs prognoser tyder på at forbruket vil vokse igjen fra neste år og at veksten i økonomien også skal ta seg opp og være nær et normalnivå i 2024.