Skuffelse etter budsjettenighet

Leder i Parat, Vegard Einan, er ikke imponert.

– Regjeringens opplegg for justissektoren har møtt massiv kritikk fra alle kanter, jeg må innrømme at jeg strengt tatt hadde større forventninger til påplussinger innenfor denne sektoren, sier han.

Direktøren i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke sier til Parat24 at han setter pris på alle bidrag som bidrar til en økt ramme for domstolene.

– Selv om 10 millioner er et lite beløp i statsbudsjettsammenheng, betyr dette mye for oss. Vi er fornøyd med at KrF hadde oss med i sitt opplegg.

Nedbemanningen i domstolene fortsetter

Han sier det likevel ser ut til at vi har et stykke arbeid å gjøre for å overbevise politikerne om at domstolene bør prioriteres vesentlig høyere.

– Vi håper at Justiskomiteen finner rom for en viss økning av vårt budsjett innenfor det handlingsrommet de har. Vi er spesielt opptatt av at rammen for investeringer i teknisk utstyr økes. Her er vi kraftig på etterskudd, sier Urke.

Han sier nedbemanningen i domstolene likevel vil fortsette, men virkemidlene vil være avhengig av den endelige budsjetbehandlingen.

– Derfor må vi vente på komiteens behandling før vi utformer vår anbefaling til styrets møte i desember, Urke.

– Skuffet

Nina Anderson, leder for Parat i domstolene sier hun er skuffet over det regjeringspartiene og KrF nå legger frem.

– Jeg er selvsagt glad for at det kommer noe friske midler, men med all respekt – dette er for dårlig. 10 millioner løser ikke de utfordringene domstolene i dag står overfor, sier hun.

Hun er opptatt av at nye friske midler også må øremerkes bemanning og bemanningstiltak.

– Vi er alt for få folk i domstolene i dag til å kunne løse de oppgavene vi etter loven er satt til å utføre, sier hun.

– Vil få konsekvenser

Geir Krogh, leder for Politilederlaget i Parat, sier det er svært beklagelig at det ikke ligger økte bevilgninger til politiet i avtalen mellom regjeringen og KrF.

– Selv om vi er glade for glade for 40 millioner ekstra til etterforskning av vold og overgrep mot barn og 10 millioner ekstra til barnehusene, så er ikke totalen god nok, sier han.

Krogh sier de har påpekt en underdekning på om lag 300 millioner i neste års budsjett, bare innenfor politi- og lensmannsetaten.

– Budsjettforliket løser ikke utfordringene i politidistriktene. Reduksjonen av driftsmidlene vil få konsekvensene både for gjennomføringen av reformen og politiets tjenester. Det vil også bli vanskelig å løse de store utfordringene innen etterforskningsfeltet, sier han.

Han sier 2019 ser ut til å bli et krevende år for politi og lensmannsetaten.

– Et så trangt økonomisk handlingsrom vil få store konsekvenser for politiets tjenester. Samtidig må mange av de nyutdannede politibetjentene fra Politihøgskolen se langt etter en jobb i etaten, sier Krogh.