Skatteutvalg: Mindre formueskatt, men mer skatt på arv

Utvalget ble nedsatt under Solbergregjeringen i 2018 med mandat om en helhetlig gjennomgang av det norske skatte- og avgiftssystemet. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) videreførte utvalget i 2021, gav han utvalget et utvidet mandat om å også vurdere formuesskattens rolle i omfordeling i økonomien.

Publisert Sist oppdatert

Det foreslås nå å kutte i formueskatt, men å øke skatteinntektene fra arveskatt. Utvalget ønsker gradvis å redusere formueskatten i Norge, og delvis erstatte denne med den nye foreslåtte arveskatten. Til sammen reduseres inntektene fra formuesskatten med 8,4 mrd. kroner.

– Det er enighet i utvalget om at formueskatten har skadevirkninger, og at den skader mer enn skatt på arv gjør, sa lederen av skatteutvalget, Ragnar Torvik.

Det skal ikke være avgjørende hvem du er født fra, eller hvor du er født hen, for hva du skal ha mulighet til, forteller Torvik. Det skal den økte arveskatten bidra til å oppnå ifølge utvalget.

– Formueskatten er delvis skadelig fordi det er en skatt på formue som folk bygger opp. Arveskatt er en skatt på verdier du får rett i hendene, sier Torvik.

Mer skatt på middels- og høy pensjon

Torvik sier utvalget foreslår å øke skatteutgiften for pensjonister med middels til høy pensjon, opp mot skattenivået på lønnsinntekt. Utvalget anslår at den samlede skattefordelen for pensjon som skattes vesentlig lavere enn lønnsinntekt i dag er om lag 25 milliarder kroner.

Økningen i antall pensjonister i forhold til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles fram mot 2060, sier Torvik.

Mener grunnrente er «gode skatter»

Utvalget mener at grunnrenteskatt i større grad bør brukes, fordi disse skattene tillater å kutte i andre skatter.

– Vi skal ha grunnrente på oppdrett, vannkraft og vindkraft, og vi bør utrede grunnrenteskatt også på fiskeri, med sikte på snarlig innføring, sier Torvik.

Grensen for å komme innunder grunnrente-regimet skal settes ned i utvalgets forslag. Det gjør at flere bedrifter vil omfattes av skatten.

Økt skatt på bolig og fast eiendom

Slik utvalget ser boligmarkedet i Norge i dag, er det for lite effektivt til å bidra med omfordeling i økonomien. Nå ønsker utvalget å innføre en skatt hvor huseiere får lagt til en prosent av boligverdien som inntekt og skatter 22 prosent av denne verdien. Torvik beskriver skatten som beskjeden.

– Vi foreslår at det innføres økte boligskatter, det skal legges inn en skatt på leieverdien av bolig, eller fordelen med egen bolig. Det er en skattemessig fordel å investere i bolig, i stedet for å investere i for eksempel næringslivet. Slike ting ønsker vi å redusere, sier Torvik.

Fakta: Skatteutvalgets forslag

* Redusere skatt på arbeid med om lag 40 milliarder kroner, herunder redusert trygdeavgift på arbeids- og næringsinntekt med 1 prosentpoeng.

* Innføre 25 prosent moms på alle varer og tjenester. Dette skal jevnes ut med høyere barnetrygd og økt bostøtte.

* Økt skatt på bolig og eiendom, samt skatt på gevinst ved salg av fritidsbolig. Derimot foreslår utvalget å fjerne dokumentavgiften.

* Redusere skatten på formue, men innføre en skatt på arv.

* Innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, samt forbedre grunnrenteskatten på vannkraft. Utrede grunnrenteskatt på fiskeri.

* CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor på minimum 2.000 kroner i 2030.

* Tax-free-ordningen bør fjernes.

* Stramme inn på oljeskattepakken som ble innført under pandemien.

* Skatten på middels og høye pensjoner bør økes.

* Utvalget foreslår mindre tilpasninger i eierskatten, deriblant bør reglene for skattlegging ved utflytting og mulighetene for privat konsum i selskap strammes inn.

* Ingen store endringer i selskapsskatten.

* Utvalget la fram sine forslag mandag 19. desember 2022. Høringsfristen er 15. april.

Powered by Labrador CMS