Les

Skatteetaten: Reform vil endre arbeidshverdagen

1000 mennesker får endret sin arbeidshverdag ifølge HR-direktør i Skatteetaten, Anne Sigrun Moen. Foto: Skatteetaten/Bård Brinchmann Løvvig.
Skatteetaten er i full gang med å forberede mottakelsen av hundrevis av nye medarbeidere. Stortingets vedtak knyttet til statsbudsjettet innebærer en stor reform av skatteoppkrevingen som gjennomføres fra 1. juni i år. 
Av Svein-Thore Gran 11.02.2020 11:36
Dette innebærer at over 1000 mennesker får endret sin arbeidshverdag. HR-direktør i Skatteetaten, Anne Sigrun Moen, legger ikke skjul på at det er et stort prosjekt som skal gjennomføres, og til dels upløyd mark for etaten.
– Skatteetaten har erfaring fra flere lignende omstillingsprosesser. I løpet av de siste fem årene har vi fått overført Statens innkrevingssentral, NAV Innkreving, samt oppgaver og ansatte fra Tolletaten. Denne prosessen er imidlertid noe annerledes siden de ansatte skal overføres fra kommune til stat, og ikke innad i staten, skriver Moen i en epost. 

Krever samarbeid
Finansdepartementet legger til grunn at overføringen av skatteoppkreveroppgavene fra kommunene til staten skal anses som en virksomhetsoverdragelse for samtlige berørte kommuner. 
– Dette betyr at vi må ha et godt samarbeid mellom virksomhetene som er involvert og de tillitsvalgte. Departementet har invitert til et første møte mellom partene, og det er starten på å diskutere rammer og prosess for overføringen, sier Moen. 

Spesialrådgiver Odd Jenvin-Steinsvåg i Parats forhandlingsavdeling, sier det er flere spørsmål som må avklares når det gjelder overføringen. Det gjelder for eksempel hvilke ansatte som faktisk omfattes av virksomhetsoverdragelse, altså hvem som følger med over fra kommunene til staten. 
– Det kan variere både innad i kommunene og mellom kommunene når det gjelder hvor stor del av stillingen den enkelte medarbeider har brukt på skatteoppkreving i forhold til andre oppgaver. For ansatte som har hatt andre oppgaver utover skatteoppkreving, må det gjøres en vurdering om man skal overføres til Skatteetaten sier Jenvin-Steinsvåg. 

Må drøftes
Slike forhold skal drøftes med de tillitsvalgte, og det vil også være rom for individuelle vurderinger.
– Det kan også være aktuelt med ulike former for kompensasjon som følge av at man overføres fra kommunen til Skatteetaten. Det kan være snakk om økonomisk kompensasjon for økt reisevei, eller at deler av reisetiden inngår i arbeidstiden. Også hjemmekontorordninger kan være aktuelle, sier Jenvin-Steinsvåg. 

Generelt fremholder Jenvin-Steinsvåg at kommunikasjonen med og informasjonen til de ansatte må være god. Det følger alltid usikkerhet med slike endringer, og god informasjon bidrar til at prosessen føles tryggere. 

Omorganiseringen er en del av statsbudsjettet.
– De forrige prosessene med overføringer av oppgaver og ansatte har vist at det er mye jobb som skal gjøres, slik at vi må starte så tidlig som mulig. Arbeidet organiseres i et prosjekt som skal ta seg av blant annet personalprosesser, organisering, systemendringer og opplæring. Som i de forrige prosessene vil vi ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte, forsikrer Moen.

Overmoden reform
Siv Jensen uttalte før hun gikk av at det er mange gode argumenter for endringen. 

Skatteoppkrevingen består egentlig av tre hovedoppgaver: Det er skatteinnkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Ved å flytte disse oppgavene fra kommunene til skatteetaten vil samfunnet oppnå viktige fordeler på tre viktige områder. Kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi blir mer kraftfull, rettsikkerheten og likebehandling øker og skatteyterne vil oppleve forenkling. I tillegg til alt dette blir kostnadene ved å utføre oppgavene 370 millioner kroner lavere enn i dag. 

Og tiden er overmoden for reform, ifølge den tidligere finansminister. Jensen minner om at overføringen av oppgavene til Skatteetaten har vært foreslått flere ganger tidligere, senest i 2015. Den gang var stort sett alle som har oppgavene i dag, negative, altså majoriteten av kommunene, organisasjoner som representerer kommunene og fagforeningene til ansatte i kommunal sektor. Alle andre høringsinstanser var positive til forslaget. 

Sløser bort penger
Med dagens digitale innhenting av opplysninger har tiden løpt ifra dagens organisering, og vi sløser bort penger, mener regjeringen. «Nåværende organisering av skatteoppkreving er lite hensiktsmessig både faglig, styrings- og ressursmessig (…). Etter utvikling av det landsdekkende skatteregnskapet, samt tilgang til eierregistre, utleggsregistre og annen elektronisk informasjon om skyldnerne, har skatteoppkreving i all hovedsak utviklet seg til å være en oppgave som i liten grad er stedsavhengig», heter det i forslaget.

Og for dem som skulle ønske å yte motstand mot endringen basert på dagens resultater fra skatteoppkrevingen, har Jensen motargumentene klare. 
– Selv om innkrevingsresultatene til skatteoppkreverne i dag tilsynelatende er gode, blir resultatene i all hovedsak oppnådd på grunn av ordningen med forskuddstrekk fra arbeidsgiverne. Totalt innbetales 99,9 prosent av forskuddstrekket, og av dette innbetales 99,7 prosent frivillig, altså uten tvangsinnkreving, minner Jensen om. 

Når det gjelder områder for forbedringer er departementet spesielt bekymret for at arbeidsgiverkontrollen er for dårlig fordi den er svært viktig for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det understrekes at denne oppgaven ikke blir godt nok håndtert i dag, at det i 2018 var 16 kommuner som overhodet ikke gjennomførte slike kontroller, og at kontrollmiljøene er små. Over halvparten av kommunene bruker mindre enn ett årsverk på slike kontroller.

Distriktsspinn
Med elektoratets grisebank av alt som smaker av sentralisering i årets valg friskt i minnet, er departementet nøye med å beskrive at den nye organiseringen, i større grad enn i dag, skal bygge opp kompetansemiljøer utenfor Oslo. 
– Det er lagt til grunn en modell for regional fordeling av oppgaver som gir mange ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgaven over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å bygge gode fagmiljøer også utenfor de største byene, uttalte den tidligere finansministeren, og minnet om at arbeidsmarkedsregion Oslo vil få redusert sin andel av årsverkene knyttet til skatteoppkreving fra 28 til 23 prosent. 

Hun understreker at dette viser at regjeringen har en klar vilje til å dreie ressursbruken fra Oslo-området til landet for øvrig. Med Finansdepartementets opplegg for organisering blir det fagmiljøer for skatteoppkreving på 40 steder i landet. I alt altså 918 årsverk, 429 færre enn i dag.


Parat støtter ansatte i skatteetaten
Konstituert leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier Parat støtter endringer som styrker Skatteetatens samfunnsoppdrag, og hun ser klare fordeler for brukerne.
– Skatte- og avgiftspliktige vil få én etat og én kreditor å forholde seg til. Sammen med Skatteetatens landsdekkende oppgaveløsning legger dette til rette for økt likebehandling og rettsikkerhet for brukerne. I tillegg er arbeidsgiverkontrollene et viktig virkemiddel i innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det er også samlokalisering med skatteetatens øvrige kontrollmiljøer.

Hun understreker at dialog og samarbeid med de ansatte er helt nødvendig for å sikre et godt resultat.
– Vi har full forståelse for at de som arbeider med disse oppgavene i kommunen er bekymret for sin jobb, og at det alltid oppstår usikkerhet når endringer kommer av politiske beslutninger. Vi i Parat mener at for å trygge de berørte ansatte må nøkkelen være et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene i denne omstillingsprosessen. De ansatte må bli hørt og lyttet til, de må få være med å påvirke hvordan omstillingen skal gjennomføres. Vår gruppe i skatteetaten – Parat Skatt – har erfaringer med overføring av oppgaver og medarbeidere fra Toll- og avgiftsetaten, tidligere Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving, det gjør at vi har tro på at også denne overføringen vil gå bra, avslutter hun.


Fakta:
Reglene om virksomhetsoverdragelse følger av Arbeidsmiljølovens paragraf 16.

Hovedformålet med reglene er å regulere konsekvensene til arbeidstakerne som omfattes av overdragelsen. Loven styrker stillingsvernet ved at den sikrer at de ansatte skal beholde stillinger og de individuelle rettigheter og plikter de har før overdragelsen.

Loven inneholder også bestemmelser om arbeidstakernes reservasjonsrett, og rettspraksis har også etablert en valgrett, slik at arbeidstakeren i noen tilfeller kan velge å bli værende i den opprinnelige virksomheten og beholde arbeidsavtalen der. 

Høyesterett og EU-domstolen har oppstilt tre vilkår for virksomhetsoverdragelse: Det må skje en overdragelse, overdragelsen må omfatte en selvstendig økonomisk enhet og denne enheten må beholde sin identitet etter overdragelsen. Finansdepartementet har lagt til grunn at overføringen av ansvaret for skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten skal anses som en virksomhetsoverdragelse. 
 
Våre medlemsblader
Video

Hvilke yrker blir viktige i framtidas Norge?

Alt om pris og lønnsvekst

Samenes nasjonaldag 2020

– Vi er framtidas arbeidsliv

Diskuterte kunstig intelligens

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo