Signerte ny IA-avtale
Partene i arbeidslivet signerte i dag en ny IA-avtale for perioden 2019-2022. Avtalen viderefører samarbeidet om forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Forhandlingene har vært krevende, og alle partene har måttet bidra for at vi skulle komme i mål. Men dette er en god avtale som styrker IA-arbeidet, og tar oss et skritt videre i riktig retning, sier Hans-Erik Skjæggerud, 1. nestleder i YS.
Han er fornøyd med at den nye avtalen vektlegger forebyggende arbeidsmiljøarbeid. - For oss har det vært viktig at IA-avtalen skal være et godt verktøy ute på arbeidsplassene og at oppmerksomheten rettes mot hvordan de konkrete arbeidsprosessene kan organiseres bedre. Det har vi fått til med denne avtalen, sier han.
Nestleder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier hun er glad for at forhandlingene er i havn for en avtale som omfatter hele arbeidslivet, og ikke som tidligere hvor avtalen bare gjaldt for virksomheter som hadde inngått en lokal IA-avtale. – Jeg er fornøyd med at partene fortsatt skal jobbe aktivt for å hindre frafall fra arbeidslivet, og at det nå settes mål på nasjonalt nivå for dette, sier hun.
Avtalen har to hovedmål: 1. Sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
2. Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
- Vi har også sett at utfordringene rundt sykefravær og frafall fordeler seg ulikt. Selv om det har blitt satt et nasjonalt mål på reduksjon i sykefravær, har partene blitt enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har de største utfordringene og det største potensielt for endring, blant annet gjennom å etablere flere bransjeprogrammer sier han.
YS er også fornøyd med at regjeringen har skrevet under på at det ikke blir foreslått endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden. - Vi kan gjerne ha en faglig og grundig diskusjon rundt de ulike sidene ved sykelønn og andre ytelser, men denne må være forankret hos partene. Derfor er jeg glad for at regjeringen gir denne garantien, sier Skjæggerud.
Avtalens nedslagsfelt utvides også. I motsetning til i dag, gjøres IA-avtalens virkemidler i prinsippet tilgjengelig for hele arbeidslivet, og ikke bare avtalepartene. - Et godt IA-arbeid lokalt fordrer samspill mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Derfor er vi glad for at avtaleteksten presiserer at godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes, understreker han. han.
Myndighetene og partene oppfordrer dagens IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet egenmelding. Andre arbeidsgivere gis en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med sine tillitsvalgte.
Spørsmål og svar om ny intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv med plass for alleDen nye IA-avtalen er inngått for perioden 2019–2022. Avtalen er betydelig endret fra de forrige avtaleperiodene både når det gjelder innretning og innhold.
Hvem omfattes av den nye IA-avtalen?
Den nye nasjonale IA-avtalen omfatter hele arbeidslivet og ikke bare virksomheter som har inngått lokal IA-avtale, slik det har vært til nå. Virkemidlene kan imidlertid bare gjøres tilgjengelige når det har vært ført en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet. I avtaleteksten presiseres det at godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes.
Hva er målene for den nye IA-avtalen?
IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
– Mål på nasjonalt nivå
Den nasjonale sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. I tillegg skal frafallet fra arbeidslivet reduseres.
– Mål på bransje- og sektornivå Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen. Partene forplikter seg til sammen å komme frem til hvilke bransjer og sektorer som skal prioriteres i avtaleperioden, og hvordan partene skal følge opp dette i sitt eget arbeid.
Hva betyr dette for virksomhetene og deres tillitsvalgte? IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet. Partene og myndighetene er enige om å løfte frem satsinger for forebygging av sykefravær og frafall og å målrette innsatsen mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
Vektleggingen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid betyr at oppmerksomheten rettes mot hvordan konkrete arbeidsprosesser kan planlegges og organiseres bedre. Sammen med satsingen på bransje- og sektornivå vil dette bidra til at arbeidet med forebygging av sykefravær og frafall blir styrket.
Hva skjer med utvidet egenmelding ved sykdom? Retten til utvidet egenmelding ved sykdom har vært nyttig både for virksomhetene og samfunnet. Myndighetene og partene oppfordrer derfor de tidligere IA-virksomhetene til å videreføre denne ordningen. Andre arbeidsgivere får en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte i bedriften.
Hva skjer med sykelønnsordningen?
Regjeringen forplikter seg til å ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.
Avtalen forhindrer likevel ikke at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.
Hva blir borte, og hva kommer i stedet?
Satsingene i den nye IA-avtalen finansieres gjennom å fjerne det tidligere forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet. I stedet kommer disse tiltakene:
En ny arbeidsmiljøsatsing som skal fokusere på målrettet kunnskapsutvikling og formidling for bransjer og virksomheter.
Det skal etableres bransjeprogrammer for å prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
Et nytt tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Dette tilskuddet begrenses til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak og andre støtteordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV Arbeidslivssenter er enige om at det trengs ekspertbistand for å finne løsninger.
Forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak rettet mot langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.
Arbeidslivssentrene i NAV vil fortsette å være en viktig aktør i IA-arbeidet, men av hensyn til ressursbruken i arbeidslivssentrene vil de fylkesvise IA-rådene legges ned. Som mulig erstatning presiseres det i avtaleteksten at arbeidslivets parter selv kan etablere regionale samarbeidsarenaer der de mener at dette er hensiktsmessig.
