Les

Selvbestemt "særaldersgrense": Samfunnets behov for sikkerhet avgjøres av den enkelte.

Parats pensjonsekspert, advokat Andreas Moen mener beslutningen om "frivillig særaldersgrense" er tatt uten faktagrunnlag Foto: Parat
Stortingsflertallet har fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrensen for alle unntatt ansatte i forsvaret. Nå skal de som ønsker det få jobbe til de er 70 år.
Av Lill Jacqueline Fischer Publisert dato 09.06.2021 11:55

Det innebærer at det er den enkelte som selv som vurderer hvorvidt en kan fortsette i jobben. Statssekretær Vegard Einan i arbeids- og sosialdepartementet mener imidlertid at dette ikke medfører svekket beredskap.

Særaldersgrenser for egen og andres sikkerhet
Advokat og pensjonsekspert i Parat, Andreas Moen, minner om at særaldersgrensene er begrunnet i to forhold, nemlig sikkerhetshensyn og belastning.
Særaldersgrensene gjelder for stillinger der tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller stiller særlige krav til egenskaper hos arbeidstakerne. Særaldersgrensene er på 60, 63 eller 65 år. Særaldersgrensene omfatter grupper som politifolk, sykepleiere, helsefagarbeidere, renholdere, fengselsbetjenter, militært personell, helsefagarbeidere, brannkonstabler, ambulansearbeidere og fysioterapeuter.

Disse arbeidstakerne har hatt rett og plikt til å gå av med pensjon tidligere enn andre, av hensyn til egen og andres helse og sikkerhet.
Heretter skal de bare ha rett til – ikke plikt til å gå av.

Ble lovet utredning og forhandlinger
I mars 2018 ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om å utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrenser. Dette gjaldt både hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser og hvilke grenser som skal gjelde, men også hvordan en skal sikre pensjonsopptjening for de som må gå av tidligere.
– Den gang mente også regjeringen at samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsa at det også i fremtiden ville være behov for særaldersgrenser i offentlig sektor. Nå skal det altså være opp til den enkelte å bestemme.  Det samfunnsmessige ansvaret legges på den enkelte arbeidstakers skuldre. Og når vi samtidig vet at valget en tar får stor betydning for den enkeltes økonomi, er jeg bekymret, sier Moen.

Moen mener imidlertid det er behov for å se på særaldersgrensene på nytt.
– Vi både lever og er friskere lenger. Men regjeringen løsning om å fjerne særaldersgrensene er ikke rett medisin, sier Moen.

Må ha en pensjon å leve av
De som går av med særaldersgrenser i dag er sikret 66 prosent av inntekten sin frem til de går over på ordinær alderspensjon ved fylte 67 år.
– Problemet er nivået ved 67 år. Dette kunne for eksempel vært løst ved at man opptjener pensjon i de årene de mottar særalderspensjon. Med dagens system med levealdersjustering kan det gjøre at de som går av på særaldersgrense kan få så lite som 40 prosent av inntekt i alderspensjon, sier Parats pensjonsekspert.

Beslutning uten faktagrunnlag
Andreas Moen mener at regjeringens og stortingsflertallets beslutning er tatt uten et godt faktagrunnlag.
– Det er ikke gjort noe forsøk på å utrede behovet for særaldersgrenser på en skikkelig måte. Retorikken har vært at – plikten til å gå av fjernes, men særaldersgrensene beholdes. Dette er i seg selv en absurd påstand. Selve definisjonen på særaldersgrense er at en har plikt til å gå av. En må kunne skille mellom begrepene aldersgrense og pensjonsalder, sier Andreas Moen.

 
Regjeringen: Ikke svekket beredskap
Statssekretær Vegard Einan i arbeids- og sosialdepartementet sier til Parat24 at det er riktig at arbeidstakeren gis rett til å fortsette dersom han eller hun fortsatt har de kvalifikasjonene stillingen krever, og at vedkommende også kan velge å fratre med alderspensjon ved særaldersgrensen dersom han eller hun ønsker det.
– Det er arbeidstakeren i i fellesskap med arbeidsgiveren som er de nærmeste til å fastslå om arbeidstakeren kan utføre arbeidsoppgavene som stillingen krever, sier Einan.

Einan mener ikke endringene vil medføre svekket beredskap. Han sier at de ulike fagdepartementene har vurdert dette for sine sektorer, og mener dette ikke påvirker beredskapen.
­ – En kollektiv fratredelsesplikt er ikke riktig i dagens arbeidsliv. Behovet for tidlig avgang varierer fra arbeidstager til arbeidstager. Mange eldre arbeidstakere har god helse og både ønsker og evner å jobbe lenger. Å gi disse en mulighet til å fortsette i jobb dersom de ønsker det, er bra både for den enkelte og for samfunnet, sier Einan.

Godt grunnlag for endringen
Statssekretær Einan er ikke enig med Parat-advokaten i at det mangler faktagrunnlag for endringen.
– Etter vår oppfatning er det svært godt grunnlag for endringen, og det er på høy tid at den blir gjort. Det er viktig å minne om at det ikke skjer noen endringer i særaldersgrensene eller pensjonsretten. Endringen som blir gjort åpner kun for at arbeidstakerne kan fortsette arbeidsforholdet utover aldersgrensen, sier Vegard Einan. 

 
Våre medlemsblader
Video

Statskonferansen 2021

– Vi er framtidas arbeidsliv

Optimisme før statsmekling

Sentrale politikere møter Parat til dialog

Paratkonferansen 2020

© Parat

– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom

RSS nyhetsstrøm

parat.com
Våre nettsteder:

parat.com

parat24.com

paratkompetanse.com 

parattariff.com 

parat.com/pensjon

parat.com/tillitsvalgt 

parat.com/ledere

Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com

webmaster@parat.com

Lakkegata 23

Postboks 9029 Grønland

0187 Oslo
Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaksjonsmedarbeidere

Redaktørplakaten

Vær varsom-plakaten