Anko van der Werff har selv nytt svært så godt av krisen i luftfarten. Før han ble konsernsjef i SAS fikk han mer enn 30 millioner kroner fra sin tidligere arbeidsgiver Avianca i Colombia. I en podcast uttalte han at
«Avianca needed some cold northern European ‘cold heads’ when I arrived” (The Colombia Cast I 2020). La oss håpe at det ikke er det han mener SAS trenger.

Ønsket streik
Han raste mot pilotene da han forlot Næringslivets hus i Stockholm og streiken var et faktum.
Han beklaget overfor passasjerene som nå endelig etter koronakrisen skulle få mulighet til å reise på ferie med fly igjen.
Noen minutter før, hadde han sagt nei til et tilbud fra pilotene. Et tilbud hvor pilotene gikk med på nok en lønnsnedgang og ytterligere forverring av øvrige arbeidsvilkår. Et tilbud som ville gi SAS en årlig besparelse på 600 millioner kroner.

Alt tyder på at dette er en ønsket konflikt fra SAS. I nevnte podkast uttalte van der Werff også at:
“Some decisions would take forever. It was too much democracy. It doesn’t work with the back against the wall”

Spørsmålet er; – hvem står med «the back against the wall» denne gangen?  Slik SAS oppfører seg, er svaret: den skandinaviske modellen, der arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap finner de beste løsningene til beste for både virksomheten og de ansatte.

The King of Chapter 11
Dagen etter at streiken var et faktum, søkte SAS konkursbeskyttelse i USA, en såkalt Chapter 11 prosess.  I følge SAS ledelsen ble dette fremskyndet som følge av streiken.  Men prosessen har vært planlagt i lang tid. Og kanskje det nettopp var derfor  van der Werff kom til SAS.

For dette er noe han kan. Hans tidligere arbeidsgiver, flyselskapet Avianca, ble i følge Dagens Næringsliv tidlig i koronakrisen rammet av en finansiell krise, og 10. mai 2020 søkte de om en konkursbeskyttelse (Chapter 11-prosess) i USA. Flere tusen ansatte i Avianca måtte godta oppsigelser og jobbkutt. De som ble igjen måtte godta store lønnskutt, mens toppledelsen fikk utbetalt en stor bonus, i følge avisen The City Paper i Bogota. Van der Werff alene fikk i overkant av 30 millioner kroner.

Før han kom til Avianca, var han i Aero Mexico.  Den 30. juni 2020, riktignok etter at van der Werff hadde sluttet i selskapet, ba også Aero Mexico om konkursbeskyttelse (Chapter 11). Og nå, 5. juli 2022 søker SAS om samme type konkursbeskyttelse. Dagen etter at pilotstreiken var et faktum.

I en kommentar i Dagsavisen 6. juli skriver Hege Ulstein:
« Det gjenstår å se hva som nå kommer til å skje i SAS. Men det er ikke helt uinteressant å se nærmere på hva som skjedde i Avianca. Det er tross alt snakk om den samme topplederen, den samme prosessen, i et selskap som driver med det samme.»

Pilotene kjemper en kamp, ikke bare for seg selv – men for alle norske og skandinaviske arbeidstakere.

De krever egentlig bare sikre faste stillinger med forutsigbare vilkår. Og det er vel det alle arbeidstakere ønsker seg?
Så får vi håpe det nordeuropeiske, kalde hodet taper denne kampen, og at dette ikke er første skritt på veien for å utradere den skandinaviske modellen.

Unn Kristin Olsen
leder i Parat