Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid
Tingrettene og lagmannsrettene er ikke effektive nok. De bryter lovpålagte frister og bruker for lang tid på å behandle saker, ifølge Riksrevisjonen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi tar i bruk den sterkeste karakteristikken vi har i våre rapporter, som er svært alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Tirsdag la han fram en undersøkelse som viser at behandlingstiden er for lang både i straffesaker og i tvistesaker.
– Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier Foss.
Ingen av de seks lagmannsrettene nådde målet om å behandle straffesaker i løpet av tre måneder i snitt i fjor. 20 tingretter nådde heller ikke målet. Og utviklingen går i feil retning:
– Domstolene er ikke kommet nærmere og nærmere. Faktisk ser vi at avstanden til Stortingets mål har økt, sier Foss.
– Sterkt kritikkverdig
Den lange behandlingstiden går blant annet ut over varetektsfengslede og unge personer som venter på å få sakene sine opp. I rundt halvparten av disse sakene ble tidsfristen brutt.
− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister. Dette er spesielt sårbare grupper, sier Foss.
I rapporten påpekes det også at lang saksbehandlingstid har medført at kriminelle har fått redusert straff i flere saker.
Ekstern lenke: Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene
Kallmyr: – Lite fleksibilitet
Rapporten ble oversendt justisminister Jøran Kallmyr (Frp) 4. september.– Dagens domstolsstruktur, med mange små enheter og lite fleksibilitet, er etter min vurdering en av hovedforklaringene på at flere domstoler ikke når Stortingets mål for gjennomsnittlig behandlingstid, skriver Kallmyr i sitt svar til Riksrevisjonen.
Han viser blant annet til arbeidet regjeringen har satt i gang for å slå sammen tingretter.
Brevet fra justisministeren er datert 23. september, og i etterkant har Domstolkommisjonen lagt fram sin konklusjon om å kutte antall tingretter fra 60 til 22.
Effektivitet
Riksrevisjonen har også gjort en såkalt effektivitetsanalyse av domstolene.
Her kommer det fram at tingrettene potensielt kunne ha behandlet 8 prosent flere saker, gitt ressursene de har tilgjengelig. Det er særlig mindre tingretter som kan bli mer effektive, ifølge rapporten.
Riksrevisjonen understreker at de ikke har vurdert strukturen og lokaliseringen av domstolene.
Til etterretning
Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen sier at de tar rapporten til etterretning.
– Det er dels allerede satt i verk tiltak for å møte utfordringene, og vi vil sette i gang flere, sier han.
Urke påpeker at det er høyt arbeidspress i domstolene, blant annet fordi sakene er blitt mer krevende.
– Dette bekrefter det vi har sagt lenge. Norske domstoler har svært trange budsjetter.
SV: – Totalt uansvarlig
Justispolitisk talsperson i SV, Petter Eide, er svært bekymret over det han leser i rapporten.
– Lang behandlingstid fører til stress og dårlig kvalitet i behandling, stor belastning for tiltalte som venter på dom, frikjennelse eller dømt, og stort psykisk press på ofre som har «livet på vent» til dom er klar, skriver han i en kommentar sendt til NTB.
Han mener regjeringen bidrar til utviklingen.
– Siden 2015 har regjeringen kuttet 77 millioner kroner, som Domstolsadministrasjonen selv har sagt at har ført til at 65 årsverk er borte. I budsjettforslaget for 2020 fortsetter regjeringen å kutte. Dette er totalt uansvarlig i lys av riksrevisjonens funn, sier Eide.
