Rekordlav bruk av kontantstøtte

De første årene etter at kontantstøtten ble innført mottok åtte av ti barn kontantstøtte. Andelen barn som mottok støtten viste en betydelig nedgang frem til 2011, hvor kun to av ti mottok støtten. Denne utviklingen faller sammen med en storstilt utbygging av barnehageplasser i disse årene. Andelen ettåringer som går i barnehage, økte i samme periode fra nesten fire av ti til åtte av ti. Det økte tilbudet av barnehageplasser ga foreldre reell frihet til å velge omsorgsform.

I 2017 ble det gjennomført to endringer i regelverket for kontantstøtte som påvirket bruken av ordningen betydelig.Samtidig som det månedlige beløpet ble kraftig oppjustert ble det innført krav om botid i Norge på fem år.

– Regelverksendringen bidro til at det fra 2016 til 2018 var en kraftig nedgang i andelen kontantstøttemottakere blant barn med innvandrerbakgrunn, skriver SSB.

Det ble i 2018 utbetalt kontantstøtte for 28 prosent av barn med innvandrerbakgrunn. Til sammenligning var det 45 prosent i 2016. Bakgrunnen for botidskravet var å bidra til at nyankomne innvandrere raskt kommer seg i arbeid.

I 2018 ble det utbetalt kontantstøtte for 21 prosent av alle barn i kontantstøttealder. Blant barn uten innvandrerbakgrunn var det imidlertid en liten økning fra 2016 til 2018.

– Økningen kan ha en sammenheng med at satsene ble oppjustert året før. Vi har også i tidligere sett at en økning i andel mottakere sammenfaller med økte satser, skriver SSB.

Andelen kontantstøttemottakere reduseres i takt med mors utdanningsnivå. Blant mødre med ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå, mottok 32 prosent kontantstøtte i 2018. Til sammenligning mottok 14 prosent støtte der mor har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.