Regjeringen skulle slankes, nå eser den ut
Regjeringen skulle slankes og byråkratiet skulle reduseres, lovet Erna Solberg (H). Nå setter hun rekord, med 22 statsråder. NHO-foreningen Abelia frykter mer byråkrati og mindre handlekraft.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det var en målsetting for Høyre og FrP i 2013 å redusere størrelsen på regjeringen. Det skulle bli færre statsråder, færre departementer, færre statssekretærer og færre politiske rådgivere. Regjeringsapparatet skulle slankes, og «byråkratiet avbyråkratiseres». Likevel satte Solberg denne uka ny rekord med rekordmange statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.
Høsten 2014 lanserte regjeringen sin avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen), med årlige kutt i budsjettene for alle statlige virksomheter med en uttalt målsetting om å avbyråkratisere og effektivisere i hele statsapparatet. En reform og budsjettkutt som er gjennomført i hvert budsjettår siden budsjettåret 2015. Les også: Finansdepartementet: Ingen evaluering av ABE-reformen
Da Erna Solberg denne uka presenterte sitt nye mannskap, satte hun ny rekord med 22 statsråder. Teller vi med antallet statssekretærer og politiske rådgivere, settes det nå ny rekord med 93 utnevnelser. Totalt koster lønningene til statsrådene, statssekretærene og de politiske rådgiverne nå 93,3 millioner kroner i året, skriver Aftenposten.
Det betyr at den siste utvidelsen av regjeringsapparatet årlig koster i overkant av syv millioner i lønninger bare til disse tre kategoriene. I tillegg kommer apparatet rundt disse posisjonene som også kan bli utvidet, som for eksempel presse- og kommunikasjonsfolk, rådgivere og andre som jobber i forvaltningen i regjeringsapparatet, skriver Aftenposten. Les også: Høyre: ABE-reformen er kommet for å bli
Frykter konsekvensene NHO-foreningen Abelia frykter at konsekvensen av regjeringsutvidelsen med flere statsråder kan bli forvirring og mindre handlekraft.
– Det som er vår hovedbekymring, er at offentlig sektor vokser kraftig, og man mangler evne til å prioritere, sier administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, til Aftenposten.
Haugli mener utvidelsen byr på to utfordringer. – Det ene er fordelingen av ansvar og oppgaver mellom statsrådene, hvem har ansvaret for hva. Det blir mindre klart når man har flere statsråder. Det andre er at i hver av sektorene som statsrådene skal lede, så vil det identifiseres nye oppgaver som har en risiko ved seg for at flere skal løse de oppgavene, mener han.
Abelia-direktøren får blant annet støtte av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. – Jeg synes det er lite klokt å øke antall statsråder hver gang man får inn et nytt parti i regjeringen, bare for å løse samarbeidsproblemene, ikke for å løse et samfunnsproblem. Ved å øke antallet statsråder og rådgivere, så skaper man nytt byråkrati. En statsråd må ha en stab rundt seg, og man skaper kunstige strukturer for å legitimere posten, sier han til avisen.
ParadoksaltNestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, sier YS er positiv til opprettelsen av en digitaliseringsminister.
– Norge bør ha høye ambisjoner på dette området og det er riktig og nødvendig at regjeringen løfter det så høyt som de nå gjør. Når det gjelder beredskapsministeren ser jeg det som en erkjennelse av hvor viktig dette området er for samfunnet, kompleksiteten som knytter seg til samfunnsberedskap og sikkerhet, og at det er uløste oppgaver på området, sier han.
Skjæggerud sier han ser det paradoksale i at regjeringen stadig utvider seg selv og apparatet rundt, samtidig som stadig større deler av forvaltningen sultefores som følge av ABE-reformens ostehøvel-kutt. – En reform som begynner å få alvorlige konsekvenser, blant annet for straffesakskjeden. Jeg frykter oppriktig at dersom denne praksisen fortsetter vil det få konsekvenser for befolkningens tillit til forvaltningen og dermed deres vilje til å finansiere denne gjennom skatter og avgifter, sier han. Les også: Krise i domstolene – styrt nedbemanning i 2019 Skjæggerud sier det ikke er en slankere regjering som løser utfordringene, men rett og slett sunn fornuft. – Regjeringspartiene må åpne øynene for konsekvensene, erkjenne disse og forlate ABE-reformen. Som erstatning for ABE-reformen bør regjeringen heller regjere gjennom å gå aktivt inn i de ulike forvaltningsområdene og gjøre ordentlige politiske prioriteringer, sier han.
Statsministeren: Erkjenner utfordringen
Statsminister Erna Solberg (H) erkjente på en pressekonferanse at antall partier i regjeringen gjør situasjonen utfordrende.
– En firepartiregjering innebærer nødvendigvis også at det vil bli litt mer utfordrende å finne gode løsninger på alle områder innenfor samme rammer som før, sier hun.
Men hun minnet også om at det fortsatt er to færre departementer enn under de rødgrønne, et løfte hun ga under valgkampen i 2013.
– Men jeg kan forsvare hver av de statsrådspostene vi har i regjeringen, som gode, viktig områder, også i gjennomføringen av reformer og endringer, sier Solberg.
Les også: Regjeringsplattformen får blandet mottakelse
