Reallønnsvekst og samordnet oppgjør

Tariffoppgjøret 2019 er et mellomoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det normalt kun om eventuell lønnsregulering, i motsetning til i hovedoppgjør hvor man forhandler både om lønnsregulering og regulering av alle andre bestemmelser i tariffavtalene.

Tradisjonen tro var kravene inn mot vårens vakreste eventyr satt på sakskartet til hovedstyrets første møte etter nyttår.

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, innledet til debatt i hovedstyret og redegjorde for at gjennomsnittlig reallønn for norske arbeidstakere er på samme nivå i dag som for fem år siden.

Svendsen sier at usikkerheten rundt strømprisene, økt beskatning av personalrabatter og diett er elementer som vil kunne påvirke årets tariffoppgjør.

­– Jeg skal være forsiktig med å spå hva våre forhandlingsutvalg på de ulike områdene konkluderer med når de skal levere sine endelige krav, men til syvende og sist handler jo dette om hva hver enkelt skal sitte igjen med i lommeboka til slutt, sier hun.

Hovedstyret i Parat valgte å anbefale forhandlingsutvalgene følgende hovedkrav inn i årets mellomoppgjør:

· Lønnsutvikling som sikrer reallønnsvekst for medlemmene

· En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn

· Videreføring av arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper

· Vektlegging av medlemmenes samlede kompetanse ved lønnsfastsettelse- og lønnsutvikling

· Lønnsutvikling for tillitsvalgte som minst er på nivå med den generelle lønnsutviklingen i eget tariffområde.

Svendsen sier at nå som Hovedstyret har vedtatt tariffpolitisk dokument for årets tariffoppgjør, vil det være opp til forhandlingsutvalgene i de ulike avtaleområdene å konkretisere kravene for hvert enkelt avtaleområde.

– Jeg er glad Hovedstyret deler vår vurdering av behovet for en felles lønnspolitikk på tvers av sektor og bransje, og går inn for at årets oppgjør i privat sektor gjennomføres som et sentralt, samordnet oppgjør, sier hun.