Les

Rapport: Ingen nærpolitireform

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført en omfattende studie med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelse med svar fra 4500 politiansatte, for å se på konsekvensene av politireformen. Dette er ingen nærpolireform, det blir ikke økt tilgjengelighet, det er noen av funnene i rapporten. 

Av Arve Sigmundstad 17.01.2019 15:27
Torsdag ble funnene fra forskningsrapporten "Ledelse, implementering, effekter og resultater av nærpolitireformen" lagt frem.

Forskerne skriver i sammendraget at etaten fremdeles jobber med å implementere reformen, og det er for tidlig å ta ut effekter, eller forvente resultater fra reformarbeidet slik situasjonen er i politiet i dag.
– Reformen er lite forankret i politiet, og bygger i begrenset grad på politiets kompetanse. De fleste internt i politiet har ikke vært involvert i planleggingen, og og opplever ikke at den kompetansen de har blir verdsatt eller blir hørt i utvikling av nye polititjenester, skriver Filstad og Karp i rapporten som ble lagt frem torsdag.


Last ned rapporten: Ledelse, implementering, effekter og resultater av nærpolitireformen

Rapporten viser at det er for tidlig å forvente effekter eller resultater av reformen på dette stadiet.
– Det må heller tas tak i det som oppleves som manglende støtte, og manglende forståelse av at reformen skal ivareta politiets behov for bedre ledelse, mer ressursutnyttelse og mer kunnskapsbaserte polititjenester, skriver Filstad og Karp.

Urealistiske målsettinger
Rapporten konkluderer også med at først
må man gå inn i de mer urealistiske målene, for så å få politiansatte med på de målene som er mulige.
Det første er at det blir like polititjenester i hele landet. Det er det tilnærmet ingen i politiet som tror på og årsaken til det er at de har kompetanse og erfaring nok i politiet til å se at det er urealistisk, skriver Filstad og Karp.

Filstad og Karp skriver i rapporten at om noen høyere i systemet mener det er mulig med like polititjenester i hele landet, så må det vises hvordan det skal praktiseres.
– Om dette målet opprettholdes uten å forklare hvordan, så vil reformen også fortsette med prioriteringer som ikke gir mening lokalt og dermed gå på bekostning av ressursutnyttelse ved at alle skal gjøre det samme uavhengig av behovet for politiarbeid lokalt, skriver de.

Filstad og Karp er også kritisk til navnet nærpolitireformen, og slår fast at dette ikke er en reform som gir økt tilgjengelighet.
­– Navnet nærpolitireform er en stor belastning. Reformen kan vanskelig beskrives som noe annet enn sentralisering, og kan ikke imøtekomme forventninger om opprettholdelse av en desentralisering, skriver de i rapporten.

Rapporten peker også på at flere må involveres i arbeidet, det må være et nødvendig fokus på ledelse og de ansatte må i større grad bli hørt.

Verdifullt bidrag til debatten
Leder av Norges Politilederlag i Parat, Geir Krog, er positiv til at det gjennomføres en omfattende forskning og følgeevaluering av nærpolitireformen.
– Arbeidet til Filstad og Karp er et viktig bidrag til ny kunnskap, sier han.

Krogh sier at etter en rask gjennomgang av rapporten, så stemmer funnene godt med de tilbakemeldingene han har fått fra sine medlemmer i etaten.
– Jeg er nok likevel overrasket over graden av manglende oppslutning om målsetningen i reformen, sier han.

Krogh sier han har registrert stor skepsis til bruk av ordet «nær», og mange medlemmer i Norges Politilederlag i Parat mener dette har vært en sentraliseringsreform.
– Slik sett vil målet om bedre beredskap, større fagmiljøer og økt kvalitet på tjenestene være innen rekkevidde. Det er imidlertid vanskelig for lokale politiledere å tro på at dette vil gi et styrket nærpoliti i lokalsamfunnet. Denne målkonflikten har vært åpenbar helt siden stortingsmeldingen ble vedtatt i juni 2015, sier han.

Klare og gode råd
Krogh sier politiet nå står midt i gjennomføringen av reformen, strukturen er på plass og ansatte er innplassert. Men etaten har likevel en lang vei å gå, sannsynligvis flere år, før organisasjonen fungere optimalt. Funnene i rapporten må sees i lys av dette.
– Karp og Filstad gir oss nå klare råd om hva som bør gjøres for å lykkes med reformen.
Det er viktige innspill til politiets ledere. Endringsarbeidet må i større grad prioriteres, det vil gå på bekostning av ordinært politiarbeid, sier han.

Krogh sier det videre må satses mer på mellomlederne, som må gis nødvendige fullmakter ansvar og ikke minst rom og tid til å ta eierskap til endringene.
Det er førstelinjen som best kjenner etablert praksis og derfor må de gå i front for nye måter å jobbe på. 

Faktaboks – effektmålene for nærpolitireformen

- Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling
- Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet
- Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforsking og beredskap
- Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer
- Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap
- Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi

Faktaboks – anbefalinger fra forskergruppen for å få reformen på rett spor

1.     Politikere må stå for at dette ikke er en nærpolitireform. Det er en politireform som gir sentralisering og ønske om sterkere og kunnskapsbaserte fagmiljøer sentralt heller enn økt tilgjengelighet ute i distriktene.

2.     Målet om tilnærmet ett politi må revurderes. Det er nødvendig med lokale tilpasninger, prioriteringer, ansvar og myndighet, noe som i større grad må tilskrives politimestere og øvrig toppledelse i de enkelte politidistrikt. Det er slik vi vurderer det prioriteringer som er politiets største utfordring fremover, og det er politiet selv som har kompetanse om hvilke prioriteringer dette må være og når.

3.     Ledelse av reformen må gjelde alle ledernivåer og det må i større grad gis ansvar og myndighet tilsvarende ledernivået den enkelte leder er. Ledernivåene må også gis nødvendig tid, ansvar og myndighet for å skape nødvendig forståelse for hvilke endringer reformen innebærer for «sine medarbeidere» og avdeling, slik at de ansatte blir motivert, at det skaper mening hvordan de skal endre praksis, og at ledere på alle nivåer sammen med sine medarbeidere blir «bærere» av hvordan polititjenester skal utvikles i etablert praksis. Reformens mål om å endre lederkulturen og å ha mer fokus på ledelse i politiet er påvirket av hvordan reformprosessene er gjennomført så langt. Det er meget begrenset hvor aktivt ledere har blitt benyttet som formidlende endringsagenter. Heller har de i stor grad blitt passive mottakere av beslutninger. Dette finner vi vanskelig kan føre til noen endringer av lederkulturen i politiet. Heller vil vi argumentere for at ledelse i politiet i liten grad er ledelse oppover, men begrenset til ledelse nedover. Vi finner også at det er behov for et økt fokus på politilederes handlingsrom også utover økonomiske og ressursmessige rammer og dermed hva som skal forventes av politiledere på de ulike nivåene i henhold til reformens mål.

4.     En så omfattende og ambisiøs reform gjør at det er komplekse strukturer og sammenhenger i spill med mye usikkerhet, (stille) motstand, makt utfordres, stillinger forsvinner, endres og skapes, posisjonering o.l. Det at det ikke har vært liten oppmerksomhet på disse prosessene utover det formelle med rett og plikt, og heller ikke tilrettelagt for tid og ledelse til prosesser for å utvikle nye geografiske enheter, nye arbeidsmiljø, kunnskapsdeling mellom ulike enheter og den kompetanse de har med seg inn i fellesskapet o.l. finner vi kritikkverdig. Denne kritikken er ikke av den enkelte politileder, men heller at det gis minimalt med tid og rom i form av ressurser for at politiledere på alle nivåer kan prioritere dette arbeidet. Heller er resultatet at mange politiansatte er slitne og frustrerte fordi de ikke får gjort den jobben de ønsker. De har balansert daglig praksis og reformarbeid i snart 3 år. I den viktige fasen fremover for implementering av reformen må det tilrettelegges for at den totale belastningen blir mindre slik at utvikling av politiet i henhold til reformen overhode er mulig. Det mener vi må på bekostning av bedre ressursutnyttelse og/eller å ta ut gevinster av reformen nå. Men det forutsetter den viktigste jobben fremover, det at politiet selv tror på og skaper mening om at reformen vil gi bedre polititjenester.

Faktaboks – noen av funnene fra spørreundersøkelsen

  • 80 prosent tror det forebyggende politiarbeidet enten blir dårlige eller det samme som før på grunn av reformen. 
  • Nesten 80 prosent oppgir at beredskapen blir dårligere eller samme som før.
  • 90 prosent oppgir at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 prosent) eller samme som før.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse.
  • 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening. 

 

Våre medlemsblader
Video

Halloweenmannen

Ikke et veldedighets­prosjekt

Nærpolitireformen: Dette mener norske politifolk

Hva er digital transformasjon?

Lederkonferanse for første gang i Parat

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo