Rapport: Grums i renholdsbransjen

Det kommer fram i rapporten «Renholdsbransjen sett nedenfra», som Fafo har utarbeidet på vegne av treparts-bransjeprogrammet for renholdsbransjen, hvor Parat er en av deltakerne.

I rapporten er for første gang også polske og litauiske renholdsarbeidere intervjuet om arbeidsforholdene. Rapporten legges fram torsdag på Arendalsuka.

– Det er en grundig og god rapport som gir et godt bilde på tilstanden i renholdsbransjen. Fafo har intervjuet over 500 renholdere, som har gitt oss verdifull innsikt i deres arbeidshverdag, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet, som sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene står bak rapporten.

Får ikke tillegg

I rapporten oppgir én av fire renholdere at de ikke får tilleggene de har krav på ved jobbing på kvelds- og nattetid. Dette gjelder særlig de utenlandske renholderne. Norske renholdere får både bedre timebetaling og i større grad variable tillegg, viser rapporten.

I tillegg forteller over halvparten av dem som har flere oppdrag på én dag at de ikke får betalt for tida de bruker til å reise mellom oppdragsstedene.

Samtidig har timelønna steget som følge av den såkalte allmenngjøringen, som trådte i kraft i 2011.

– Allmenngjort lønn er noe vi har kontrollert i våre tilsyn, og det er gledelig å se at det er en positiv lønnsutvikling i bransjen, sier Vollheim til NTB.

Ståle Botn, rådgiver i Parat, sier rapporten viser til at 7 av 10 får allmenngjort minstelønn eller mer.

– Det hjelper lite med allmengjøring av tarifflønninger, når det blant de ansatte daglig utføres arbeid utover arbeidstid uten noen form for kompensasjon i det hele tatt. Vi ser en bransje som stadig pålegger de ansatte større og flere arbeidsoppgaver innenfor den samme arbeidstiden de alltid har hatt. Anbudene vinnes på de ansattes helses bekostning, sier Botn.

Renholderne sliter også med høyere tidspress enn før, viser rapporten. Tre av ti sier de må vaske større arealer innenfor samme tidsrom enn for bare to-tre år siden, mens fire av ti sier at de ikke får betalt dersom de bruker mer tid enn det som er avsatt.

Rådgiveren i Parat viser til hva en av renholderne svarte i undersøkelsen;

– Vi kan vaske i det tempoet de krever, noe som innebærer slurv med renholdet, og få skriftlig advarsel for dette. Eller vi kan gjøre renholdet med de kvalitetskrav som blir stilt til oss, med den konsekvens at vi bruker lengre tid enn tildelt, og få skriftlig advarsel for tidsbruken. Samme hva vi gjør blir det feil, forteller renholderen.

Useriøse aktører

En av grunnene er at kriminelle og useriøse aktører stadig er et stort problem i bransjen. De driver anbudene ned, heter det i rapporten.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener det er viktig å komme slike aktører til livs.

– Fafos nye rapport er derfor viktig og nyttig, og bidrar til å avdekke om iverksatte tiltak har ønsket effekt. Dette gir oss et bedre grunnlag for å innrette og spisse tiltakene slik at de treffer der de skal, sier statsråden til NTB.

Ifølge Vollheim har kjøpere av renholdstjenester et særlig ansvar.

– Det er viktig at de som kjøper renholdstjenester, forstår at de har en svært viktig rolle i å bidra til økt seriøsitet i renholdsbransjen ved å kjøpe tjenester lovlig fra godkjente renholdsvirksomheter, sier hun.

I 2016 var det imidlertid færre kjøpere (48 prosent) som etterspurte dokumentasjon om lønns- og arbeidsforholdene for renholderne ved kontraktsinngåelse enn i 2012 (52 prosent). Ifølge rapporten er en ganske stor andel kunder, særlig i det private proffmarkedet, lite kjent med sine plikter som innkjøper.

Mer tilsyn

Arbeidstilsynet har intensivert tilsynsinnsatsen blant små og mellomstore virksomheter de siste årene, noe bedriftene ifølge rapporten har merket seg. Også i år og neste år vil renholdsbransjen være en av Arbeidstilsynets prioriterte næringer.

– I tillegg til tilsyn fortsetter vi arbeidet med informasjon og veiledning til både renholdsvirksomheter og innkjøpere, sier Vollheim.

Les også:

Mange jobber overtid uten lønn