Rapport: Færre går fra midlertidig til fast jobb

Andelen midlertidige gikk opp etter at arbeidsmiljøloven ble liberalisert sommeren 2015, sier forsker Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til Dagsavisen. Det året ga regjeringen generell adgang til å bruke midlertidige ansettelser.

Ett av regjeringens mål ved lovendringen var å gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet for «nykommere og personer som står utenfor arbeidslivet». Unge med hull i CV-en, innvandrere og personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne ble trukket fram som grupper som kunne tjene på de nye reglene.

– Intensjonen med regelendringen var at flere skulle få prøve seg i jobb og det har vi ikke funnet til nå, sier Strøm til NRK.

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har forskningsinstituttet sett på konsekvensene av lovendringen ved å ta for seg årene 2010 til 2016. En av konklusjonene er at andelen i utsatte grupper som har en jobb, ikke har økt etter reformen. Men Strøm sier det er en langsiktig trend at det er færre midlertidige som får en fast jobb.

– Etter denne reformen er det ikke flere som har fått jobb. Det har blitt vanskeligere å få en fast jobb og lettere å få en midlertidig, sier hun til NRK.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener det er for tidlig å felle en dom og peker blant annet på at den nye loven bare hadde virket i kort tid i 2016.

Nestleder i Parat, Vegard Einan, sier funnene i rapporten er helt i tråd med hva Parat advarte mot da loven ble innført.

– Fra dag en har vi advart mot at økt adgang til midlertidighet ikke gir flere jobber, bare større andel midlertidige i arbeidsstokken. Midlertidighet skaper økt usikkerhet for mange arbeidstakere og deres familier, for deres personlige økonomi og mulighet til å planlegge karriere og privatliv. Vi har vært motstander av denne endringen fra dag en, og vil fortsette kampen til loven igjen er endret slik at faste ansettelser igjen blir hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier Einan.