Privatøkonomisk krise? Ikke hvis du tar forholdsregler

Nyhetsbildet har de siste månedene vært preget av skyhøye strømpriser, kritikk mot både strømselskaper og regjeringen, som mange mener ikke har vært gode nok på å kommunisere hvorfor prisene har steget til værs, renteøkning, krig, krise og konflikt. Du skal ikke ha lest mange nyheter før du kanskje føler på en viss apati og håpløshet når det kommer til fremtiden og privatøkonomien.

Nordmenns økonomiske forventninger har ikke vært lavere siden 1992

Samtlige fikk nok også med seg sendingen av Debatten 3. mai på NRK, hvor finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, ble stilt til veggs for anslaget regjeringen la frem, som viste at gjennomsnittsfamilien skulle få mer å rutte med fremover. Ifølge ham skulle en typisk norsk familie med to barn sitte igjen med 14 000 kroner mer i år enn i fjor, til å dekke andre utgifter enn renter, drivstoff, mat og strøm.

I Debatten møtte han derimot kritikk fra forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand, som mente regnestykket var misvisende. Kritikken gikk også ut på at regnestykket valgte en familie med høy inntekt, la seg på et lavere matbudsjett enn det NAV bruker, og at det ikke tok hensyn til prisveksten på andre varer enn mat, strøm eller bensin.

Ifølge en ny undersøkelse i Forventningsbarometeret, som lages kvartalsvis av Finans Norge og Kantar Public, har ikke nordmenn hatt en lavere økonomisk forventning eller fremtidstro siden 1992. Målingen viser at forventningene våre har stupt raskt. I førstekvartal i år lå den på 1,8, mens den i andre kvartal falt til -15,8. Likevel har jo svært mange nordmenn trygge, faste jobber, og norsk økonomi ligger godt an.

– Folk flest har en trygg jobb. Mange har også økt sine buffere gjennom pandemien. Når vi likevel ser et fall, tror vi det henger sammen med uvanlig høy prisøkning, særlig på energi, men også på matvarer – og renteøkning, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge til NTB.

Trangere kår fremover?

Vi går kanskje en mer nøysom tid i møte. Norges Bank har jo for lengst varslet åtte rentehevinger bare i løpet av de to neste årene. Nordmenn har også blitt godt vant til å leve med lave renter, og flere vil kunne ha behov for å justere pengebruken noe. Krigen i Ukraina har heller ikke gjort verdensøkonomien mer stabil, og situasjonen vil kunne føre til mer kostbare varer og tjenester for både ulike bransjer og for privatpersoner.

Samtidig er arbeidsledigheten lav i Norge, lønningene stiger og pandemien har endelig løsnet kvelertaket på samfunnet. Kanskje trenger man ikke være så pessimistisk? I hvert fall ikke hvis man har et arsenal av grep man kan ta for å sikre en litt tryggere privatøkonomi.

Binde boliglånsrenta?

De aller fleste har hørt at «historisk sett» lønner deg seg gjerne med en flytende boliglånsrente. Den har lenge vært lav, men vil kunne stige til rundt 4 prosent innen 2024. Derfor er det flere som nå vurderer å binde renta. Hallgeir Kvadsheim, privatøkonomekspert fra TV-serien Luksusfellen, sier til Nettavisen at også fastrenta kan stige raskt.

– Jeg tror den går ytterligere opp. Bankene kan sette opp prisene hvis etterspørselen øker, selv om de ofte har vært litt trege til å justere fastrenta. Men noen banker har en klausul om at du ikke får satt fastrenta før de nye rentene er satt, så pass på å ikke binde til en ukjent sats, sier Kvadsheim til Nettavisen.

Generelt sett virker det som at de fleste økonomer er enige i at rentebinding kan gi trygghet og forutsigbarhet når det gjelder privatøkonomien. Rentebinding kan sees på som en slags forsikring, og tåler man ikke en flytende rente som kan variere og tippe over fire eller fem prosent i perioder, vil det være fordelaktig å binde hele, eller deler av boliglånet.

Har man derimot en mer romslig økonomi, vil renteoppganger være noe man er mer rustet for – og da vil de aller fleste over tid tjene mest på å beholde renta flytende.

Undersøk hvilke medlemsfordeler du har og bruk de som er gunstige

Hvis du tenker deg litt om, har du helt sikkert en lang liste over foreninger eller butikkjeder du er medlem i, men hvor ofte bruker du egentlig medlemsgodene som gjerne følger med medlemskapet? Skal du spare på kronene kan det være mye å hente ved å lage seg en liste over alle fordeler man har, slik at de er noe man husker å bruke.

Større butikkjeder kan eksempelvis gi deg rabatter på varer, bensin og hotellovernattinger. Bokhandlere kan gi deg rabatter på aviser, og boligbyggelag-konsern kan gi fordeler på en rekke aktiviteter.

Er du medlem i en fagforening, vil du nok også kunne benytte deg av mange gode tilbud og smarte muligheter når det kommer til sparing og økonomi. Hos Parat finnes det blant annet medlemsfordeler rundt forsikringer, lån, juridisk bistand, lønnsforhandlinger, kurs, pensjon, reiser og strømavtaler.

Lag liste, sjekk fordeler og sammenlign

Det er helt klart penger å spare på å benytte seg av gode medlemsfordeler. Det mener Tonje Krakeli Sneen, som er forhandler og samfunnsøkonom i Parat.

– Ser man på Parat som et eksempel for medlemsfordeler, får du for eksempel en av markedets laveste boliglånsrenter gjennom ditt medlemskap. For de som er mellom 18 og 34, vil banktilbudet Parat-medlemmer får, også være ekstra gode. Ellers får du som medlem tilgang på gode strøm- og mobilabonnement. Så det er absolutt verdt å sjekke ut medlemsfordeler både gjennom Parat og andre organisasjoner, butikker eller klubber du er medlem av, sier samfunnsøkonomen.

Ifølge Krakeli Sneen kan det for mange nå være lurt å tenke fremover, ta smarte sparegrep og sikre privatøkonomien.

– Det kan virke overveldende, men begynn med det enkleste. Lag lister. Sorter utgiftene dine, list opp fordeler du har tilgang på gjennom medlemskap, sammenlign tilbudene med de du benytter deg av i dag, og gjør smarte valg der du ser at du kan spare penger, sier hun.

Norges Bank har meldt om syv rentehevinger i løpet av 2022 og 2023.

– Studier tyder på renten virker kraftigere enn det Norges Bank ser for seg. Det vil si at Norges Bank trolig undervurderer renteeffekten. Dermed kan det hende at renten ikke skal opp like mye i tiden fremover som Norges Bank meldte i mars i år, sier Krakeli Sneen.