Les

Prisveksten vil merkes på lommeboken

Kommentar
Thomas Lilloe, forhandler i Parat.
KOMMENTAR: Den overraskende høye prisveksten vil selvsagt påvirke folks privatøkonomi og lønnsoppgjøret for 2022. 
Av Thomas Lilloe Publisert dato 10.01.2022 16:40 redigert 12.01.2022 9:18
Det er likevel slik at denne høye prisveksten skyldes eksepsjonelle forhold, sannsynligvis av forbigående karakter. Det er derfor viktig i lønnssammenheng å både se på prisveksten med og uten energipriser og avgifter. 

KPI, som er den totale prisveksten, er dramatisk høy, noe som i stor grad skyldes energipriser slik det også kommer frem i rapporten fra SSB. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er derimot kun en prisvekst på 1,7 prosent. I 2020 var denne på hele 3 prosent, noe som i lønnssammenheng egentlig er mer dramatisk enn en prisvekst på 5 prosent i KPI. 

Vanligvis vil en prisstigning i KPI-JAE være en mer vedvarende økning enn svingningen i energiprisene. Vi hadde rekordlave energipriser i 2020, noe som bidro til å trekke KPI ned. Det resulterte i en reallønnsvekst i beregningen av lønnsoppgjøret i 2020, noe som nå kan vise seg ikke å være reelt.

Det kan altså vise seg at de skyhøye strømprisene er av forbigående karakter. Vi må se dette opp mot det faktum at fagbevegelsens krav til lønnsøkning har en varig effekt. Vi har selvsagt forståelse for at forbigående dramatiske prisøkninger ikke skal møtes med like høye lønnskrav som om vi stod overfor en situasjon med varig strømpris-økning. 

Vi ønsker heller ikke en situasjon hvor vi om et år oppsummerer at det ikke er rom for noe lønnsøkning i 2023 i det hele tatt, som en følge av at fasiten fra 2022-oppgjøret viste seg å gi utilsiktet høy reallønnsutvikling.

I dette ligger at vi ikke ukritisk kan sette likhetstegn mellom prisveksten og lønnsveksten. Vi må som ansvarlige parter, gjøre en grundig vurdering av hva som vil være en rimelig og fornuftig og bærekraftig lønnsvekst i 2022. 

I denne vurderingen må vi ha med oss hva som skyldes eksepsjonelle forhold, hva som er strukturelt og hva som sikrer konkurranseevne og stabilitet i økonomien slik at vi kan få inflasjonen under kontroll. 

At vi likevel i 2022 vil ha en høyere lønnsvekst enn vi har vært vant til i de senere år, må vi nok regne med. Parats medlemmer merker den høye prisveksten på lommeboken, og vil naturlig nok ha dette kompensert. Det skal vi hjelpe dem med så langt det lar seg gjøre.

Les også: Høye strømpriser trekker opp konsumprisindeksen

Vi bruker konsumprisindeksen (KPI) til å måle inflasjon, altså generell prisstigning.

Noen priser som inngår i KPI har en tendens til å variere mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike prisendringer kan skape støy i bildet av den underliggende trenden i prisutviklingen.

Som en hjelp til å se gjennom forbigående svingninger i inflasjonen bruker Norges Bank ulike indikatorer for underliggende inflasjon. Den viktigste indikatoren for underliggende inflasjon i Norges Banks analyser er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), såkalt kjerneinflasjon.

(Kilde: Norges bank)

Våre medlemsblader
Video

Hvor går norsk politi?

Rune Berge er årets tillitsvalgt i Parat

Hovedavtalen er grunnloven i arbeidslivet

Bodil Røkke er ny leder i Farmasiforbundet

SAS-pilotene i Parat: – Positive signaler fra regjeringen

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaksjonsmedarbeidere

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo