Dukken Gustav ble god å ha da tannhelsekretærelevene på Hersleb videregående i Oslo skulle holde praksisundervisningen ved like under koronakrisen. F.v.: Yllka Rexhepi, Albina Hakiti og Samaya Aziz. Foto: Gorm K. Gaare

Praksisplassen forsvant med korona

Da Norge ble stengt grunnet koronapandemien, fikk dette store konsekvenser for drøyt hundre elever i avgangsklassene ved elleve videregående skoler rundt om i landet. Elevene var inne i sitt praksisår i tannhelsefaget, og det er uvisst om de vil fullføre læreplanen. Fagmiljøet reagerer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På landsbasis er det mellom 100 og 120 elever på VG3 helsefag som har valgt å spesialisere seg mot tannhelsesekretærfaget. Ifølge læreplanen i det treårige skoleløpet skal elevene det siste året ha praksis i forbindelse med yrkesutdanningen sin. Normalt har de én til to dager i uken i den offentlige helsetjenesten eller ved privatklinikker.

Bekymringsmelding

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Anne-Gro Årmo, forteller at YS har sendt en bekymringsmelding til kunnskapsminister Guri Melby uten at det har resultert i respons fra departementet.

– Der sier de at de er klare over problemet, men har ikke antydet noen løsning, sier leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo.

I og med at landet ble stengt og skolene lukket i tolv uker, har det ikke vært mulig å følge læreplanen på en tilfredsstillende måte. Elevene har hatt hjemmeskole. Nå er de tilbake på skolen, men uten praksismuligheter.

– Det er av praktiske årsaker ikke mulig å gjenoppta praksistilbudet. Tannlegekontorene er for små til å også ha elever. Smittevernreglene legger hindre i veien. Elevene vil gå ut med standpunktkarakterer og få autorisasjon, men får ikke muligheten til å gjennomføre praksis og den påfølgende praktiskteoretiske eksamenen, sier Årmo.

I bekymringsbrevet til departementet har YS foreslått å utsette avslutningen av praksisen til høsten for så å gjennomføre avsluttende eksamen.

– Slik situasjonen er i øyeblikket, resulterer dette i at elevene vil miste noen fagområder som ligger i praksisplassen. Når elevene skal ut i arbeidslivet, vil det altså være mangler ettersom de står uten en fullført praksis og en praktiskteoretisk eksamen. Uten en fornuftig løsning på lærebehovet må elevene få ekstraopplæring på arbeidsplassen gjennom «learning by doing»-prinsippet der, sier forbundsleder Anne-Gro Årmo.

Et stort sjokk

På Hersleb videregående skole i Oslo går 15 elever inn i de siste ukene på skolebenken. Men de fikk seg et stort sjokk da statsminister Erna Solberg torsdag 12. mars satte kroken på døra for samfunnet, Hersleb skole inkludert. Praksisplassene ute på private og offentlige tannlegekontor gikk fløyten, og elevene ble kommandert til hjemmeundervisning på ubestemt tid.

– Så klart ble jeg bekymret. Ingen visste noe. Heller ikke lærerne. Jeg fryktet for at dette skoleåret hadde vært forgjeves. Jeg ble stresset, usikker og var redd for hva som skulle skje videre, sier Samaya Aziz (18).

Albina Hakiti (19) reiste 7. mars til Alicante i Spania på utveksling sammen med to medelever og to lærere. De hadde gjort grundige hygieneforberedelser ettersom korona-situasjonen til en viss grad hadde fått oppmerksomhet, men ikke nok til at noen advarte dem mot å reise.

De var ute i praksis, men etter seks dager hadde situasjonen endret seg dramatisk.

– For oss var ble det viktigst å komme seg hjem igjen. Det var min bekymring. 16. mars var vi i Oslo igjen. Da var skolen stengt, og jeg måtte rett i karantene, forteller Hakiti.

Yllka Rexhepi (18) forteller at situasjonen i begynnelsen skapte stor usikkerhet.

– Jeg fryktet at jeg måtte ta undervisningsåret på nytt, men etter hvert fikk jeg en bedre følelse. Hjemmeundervisningen gikk greit, og jeg trivdes med den. Innleveringene var greie, og vi hadde god kommunikasjon elevene imellom og med lærerne. Det viste seg også at de praktiske oppgavene med litt kreativitet lot seg gjennomføre hjemmefra, sier Rexhepi.

Gunnar reddet praksisen

Da elevene kom tilbake til Hersleb i slutten av april, hadde de heldigvis Gunnar, en dukke som er god erstatning for en levende pasient. Han sitter trygt plassert i tannlegestolen i det velutstyrte tannlegekontoret der elevene praktiserer det de lærer.

For kort tid siden fikk elevene beskjed om at det ikke blir noen praktiskteoretisk eksamen, og at de må nøye seg med standpunktkarakterer på vitnemålet. De synes det er leit, men innser at det er slik det må bli. Nå gleder de seg storveis til å være ferdigutdannet. Fem av de femten elevene har fått jobb, noen er i gang med søkeprosessen, og andre vurderer mer utdanning gjennom påbygning.

I tillegg til videregåendeelevene har Hersleb også en voksenopplæringsklasse med 15 elever. De mistet bare én dag med arbeidspraksis, men heller ikke de får noen praktiskteoretisk eksamen.

Hadde flaks

Lærerne ved tannhelseutdanningen på Hersleb, Else-Kristin Andersson, Nadia Bendriss og Fatmat Deler-Gence, fikk en bratt lærekurve da skolen ble stengt på dagen og elevene satt i hjemmeskolen.

– Vi hadde flaks med at vi hadde skjøvet fram praksisperioden noe, slik at det til syvende og sist ikke ble så mange praksisdager som falt bort. Dessuten hjelper det at en rekke av elevene har deltidsjobb på enten private eller offentlige klinikker, sier Bendriss.

Andersson og Deler-Gence understreker at hjemmeundervisning på Teams fungerte meget bra. Samspillet elevene imellom og mellom elevene og lærerne gjorde at de aller fleste trivdes med undervisningsformen.

– Dessuten utviste elevene stor kreativitet, og selv praktiske prøver ble løst på en utmerket måte, sier Deler-Gence.

Lærerne trekker fram viktigheten av at regjeringen åpnet for skoleundervisning 27. april. Det gjorde sitt til at elevene fikk gjennomført en praktiskteoretisk prøve som var nær en normal eksamen, det eneste som manglet, var en sensor.

– Jeg er overhodet ikke bekymret for å slippe disse elevene ut i arbeidslivet. Jeg hadde aldri skrevet under et kompetansebevis hvis jeg hadde tvilt på elevenes faglige nivå. Alle har vært ute i tilstrekkelig praksis til å gjøre en skikkelig jobb. Dessuten så er det jo slik at når man først er ute i arbeidslivet, så må den enkelte holde seg oppdatert fordi faget jo hele tiden er i utvikling, sier Andersson.

Powered by Labrador CMS