Pilotleder spør hva SAS-ledelsen bidrar med av innsparinger
eder for SAS Norge Flygerforening (SNF) i Parat, Jan Levi Skogvang. Foto: Ned Ally
Leder for SAS Norge Flygerforening (SNF) i Parat, Jan Levi Skogvang, etterspør hva SAS-ledelsen bidrar med, etter at de selv skal gå kraftig ned i lønn. Konsernsjefen alene tjener minst 12,5 millioner i året.
SAS krever at Pilotene alene skal redusere kostnadene med 30 prosent for å redde selskapet.
– ¬For å redde selskapet, har SAS-ledelsen lovet fremtidige investorer å redusere pilotkostnadene med 800 millioner kroner. I tillegg skal øvrige ansatte i SAS bidra med 400 millioner. Alt dette har SAS bestemt og forskuttert, uten noen avtale med oss ansatte, sier Skogvang.
Ansatte skal ned i lønn og jobbe mer
Når SAS krever 800 millioner i innsparinger er det mer enn lønn.
– Mye av innsparingen SAS krever er redusert lønn, men også økt arbeidstid, i tillegg ønsker selskapet å disponere mer av fritiden vår. Alt dette utgjør de 800 millionene SAS krever og der vi har tilbudt dem 600 millioner i reduserte kostnader, sier Skogvang.
SAS-ledelse med høy lønn og bonuser
Skogvang etterlyser bidrag fra SAS-ledelsen.
– Det er ansatt en ledelse, men vi har ingen ledere i SAS. Hverken konsernsjef eller andre ledere har gått foran for å vise vei. I sommer har SAS-ledelsen kansellerte over 4000 flygninger og skylder på crew og fly leveranser. Sannheten er at SAS aldri har hatt mer crew og fly tilgjengelig enn noen gang. Mer enn 400 piloter går fortsatt arbeidsledig og SAS har kvittet seg med 737-flåten i et langt høyere tempo enn først planlagt. Konsekvensen er lav kapasitet, i tillegg til manglende evne til å utnytte tilgjengelige ressurser. 4000 flygninger tilsvarer noe slikt som 700.000 potensielle billetter og dermed tapte milliardinntekter. Alt dette får ingen konsekvenser for ledelsen, men de dytter problemet over på oss ansatte, sier Skogvang.
Han er også sterkt kritisk til lederlønningene i SAS.
– Vi vet at konsernsjefen i SAS, Anko van der Werff, har en lønn på minimum 12,5 millioner, i tillegg til nær 5 millioner i avsetning til pensjon. Til sammen utgjør dette en utbetaling til konsernsjefen på over 17 millioner kroner i året og han har tydeligvis ingen planer om å bidra med lønnskutt. Tvert imot er det grunn til å tro at han sikter mot en bonus for å kutte våre lønninger. Midt under pandemien, i 2020, fikk han 30 millioner i bonus fra Avianca, et colombiansk flyselskap. Hva han tenker å hente av bonuser fra SAS gjenstår å se, sier Skogvang.
Pilotlederen savner en SAS-ledelse som tar ansvar.
– En ledelse som beriker seg selv, samtidig som de gir ansatte sparken og kutter lønna til øvrige ansatte er problematisk. Norsk arbeidsliv er i stor grad basert på tillit. Gjensidig tillit bygger relasjoner, gjensidig respekt og forutsigbarhet, selv der det er motstridende interesser. Dette forstår dessverre ikke ledelsen i SAS, sier Skogvang.
– ¬For å redde selskapet, har SAS-ledelsen lovet fremtidige investorer å redusere pilotkostnadene med 800 millioner kroner. I tillegg skal øvrige ansatte i SAS bidra med 400 millioner. Alt dette har SAS bestemt og forskuttert, uten noen avtale med oss ansatte, sier Skogvang.
Ansatte skal ned i lønn og jobbe mer
Når SAS krever 800 millioner i innsparinger er det mer enn lønn.
– Mye av innsparingen SAS krever er redusert lønn, men også økt arbeidstid, i tillegg ønsker selskapet å disponere mer av fritiden vår. Alt dette utgjør de 800 millionene SAS krever og der vi har tilbudt dem 600 millioner i reduserte kostnader, sier Skogvang.
SAS-ledelse med høy lønn og bonuser
Skogvang etterlyser bidrag fra SAS-ledelsen.
– Det er ansatt en ledelse, men vi har ingen ledere i SAS. Hverken konsernsjef eller andre ledere har gått foran for å vise vei. I sommer har SAS-ledelsen kansellerte over 4000 flygninger og skylder på crew og fly leveranser. Sannheten er at SAS aldri har hatt mer crew og fly tilgjengelig enn noen gang. Mer enn 400 piloter går fortsatt arbeidsledig og SAS har kvittet seg med 737-flåten i et langt høyere tempo enn først planlagt. Konsekvensen er lav kapasitet, i tillegg til manglende evne til å utnytte tilgjengelige ressurser. 4000 flygninger tilsvarer noe slikt som 700.000 potensielle billetter og dermed tapte milliardinntekter. Alt dette får ingen konsekvenser for ledelsen, men de dytter problemet over på oss ansatte, sier Skogvang.
Han er også sterkt kritisk til lederlønningene i SAS.
– Vi vet at konsernsjefen i SAS, Anko van der Werff, har en lønn på minimum 12,5 millioner, i tillegg til nær 5 millioner i avsetning til pensjon. Til sammen utgjør dette en utbetaling til konsernsjefen på over 17 millioner kroner i året og han har tydeligvis ingen planer om å bidra med lønnskutt. Tvert imot er det grunn til å tro at han sikter mot en bonus for å kutte våre lønninger. Midt under pandemien, i 2020, fikk han 30 millioner i bonus fra Avianca, et colombiansk flyselskap. Hva han tenker å hente av bonuser fra SAS gjenstår å se, sier Skogvang.
Pilotlederen savner en SAS-ledelse som tar ansvar.
– En ledelse som beriker seg selv, samtidig som de gir ansatte sparken og kutter lønna til øvrige ansatte er problematisk. Norsk arbeidsliv er i stor grad basert på tillit. Gjensidig tillit bygger relasjoner, gjensidig respekt og forutsigbarhet, selv der det er motstridende interesser. Dette forstår dessverre ikke ledelsen i SAS, sier Skogvang.
