Pensjonskampen i offentlig sektor

Andreas Moen er advokat og pensjonsekspert i Parat. Han deltar i arbeidsgruppen om ny pensjonsordning i offentlig sektor. Senere i dag skal arbeidsgruppen møte arbeidsminister Anniken Hauglie. Målet er å sluttføre en avtale om pensjon innen 1. mars. Frist for tilbakemelding fra arbeidstakerorganisasjonene er satt til 1. juli. Det vil si etter at årets hovedtariffoppgjør er avsluttet.

Skal ikke redusere utgiftene

I følge Andreas Moen er ikke formålet med endringene i offentlig pensjon å redusere kostnadene. Endringene kommer for å tilpasse ordningen til de øvrige endringene i pensjonssystemet.

–Noen tror at forhandlingene handler om innsparing det gjør de ikke – departementet er klare på at målet ikke er reduserte pensjonsutgifter. Det som er av innsparinger er tatt allerede i form av levealderjustering, sa Moen.

Sluttlønn teller ikke

I følge Moen er departementet og arbeidstakerorganisasjonene enige om at det blir en påslagsordning, det innebærer at en viss prosentsats av lønnen innbetales i pensjon. Det blir ikke lenger noe sluttlønnsprinsipp, hvor en er garantert en prosentsats av sluttlønn i pensjon..

– Dette er det samme vi fikk tilbud om i 2009, da fikk vi tilbud om et påslag på 5,62 prosent, sa Moen, som tror prosentsatsen blir noe lavere denne gangen.

Partene er videre enige om at alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening, og at den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet. Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet, noe man allerede kan dersom man jobber i privat sektor.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Selv om partene er enige om at det enkleste ville vært å fjerne hele AFP-ordningen i offentlig sektor og i stedet gi høyere satser i påslagsmodellen, blir det en selvstendig AFP-ytelse, utformet etter mønster av ny AFP i privat sektor. Årsaken til at en likevel faller ned på en AFP-ordning er hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet. AFP i privat sektor er en gullkantet ordning for de som kvalifiserer til å få den.

–Men evaluering av ordningen i privat sektor viser at 15 til 40 prosent faller utenom ordningen og ikke får noen ting, sa Moen. Parats pensjonsekspert mener at dersom offentlig ansatte ha en APF lik den vi har i privat sektor må den inneholde et forsikringselement, som gjør at ingen faller utenom ordningen.

Dårligere resultat en tilbudet i 2009

Under forhandlingene i 2009 fikk arbeidstakerorganisasjonene tilbud om en påslagsmodell med en sats på 5,62 prosent. Får vi det samme nå, ni år senere?

Moen mener at arbeidstakerorganisasjonene hadde en bedre forhandlingsposisjon i 2009 enn i dag. Hvis dagens ordning får fortsette blir den dårligere og dårligere, for de yngre årskullene, og billigere og billigere for staten. I følge Moen ville vi kanskje fått en høyere opptjening hvis vi hadde akseptert tilbudet i 2009.

–Men i det tilbudet var det en AFP ordning lik ordningen i privat sektor uten noen garantibestemmelse. Nå får ansatte i offentlig sektor en garantert AFP i bytte mot en litt lavere opptjeningssats, sa Moen.

Overgangsordninger

Det nye pensjonssystemet i offentlig sektor fases inn slik at årskullene 1954 til 1962 beholder gammel ordning, mens årskullene fra og med 1963 får ny AFP og starter opptjening av påslagsordning fra 2020.

–Arbeidstakere som er født på 90-tallet og 2000-tallet skal leve til de blir over 100, og de vil ha rettigheter i den gamle ordningen, derfor vil vi ha overgangsordninger de neste åtti årene, sa Moen.

Parats pensjonsekspert er på flyttefot, og har vurdert å skaffe seg hemmelig adresse hvis forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon går skeis.

–Men så kom jeg på at de eventuelle problemene vi skaper nå ikke er synlige før om en tredve – førti år, sa Andreas Moen, som vi snart finner på ny, men ikke hemmelig adresse.