Pensjonistene får økt kjøpekraft

Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 96 883 kroner til 99 858 kroner, noe som tilsvarer 3,07 prosent.

Gjennomsnittlig grunnbeløp får en økning på 3,2 prosent, mens alderspensjon under utbetaling får en årlig økning på 2,4 prosent. Ifølge Hauglie betyr dette økt kjøpekraft for pensjonistene.

– Jeg er glad for at det ligger an til at alderspensjonistene får en god økning i pensjonene. Slik det ligger an, blir årlig økning i pensjonene høyere enn prisveksten, sier hun.

– Skandale

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener tallene tyder på at pensjonsøkningen vil bli spist opp av prisveksten. I så fall blir det femte år på rad der pensjonister flest ikke får mer å rutte med.

– Det er en skandale at snart en million norske pensjonister som har betalt skatt og trygde- og pensjonspremier, skal bli behandlet på denne måten, at man ikke engang skal få opprettholdt kjøpekraften, sier Davidsen til NTB.

Han nektet tirsdag å skrive under på årets oppgjør og varsler at pensjonistene vil demonstrere foran Stortinget 6. juni for å markere sin misnøye.

Pensjonsreformen sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Pensjonistforbundet har lenge krevd denne regelen fjernet, men fikk ikke gjennomslag i år heller.

Hauglie er uenig

Sosialministeren er uenig med pensjonistlederen og sier hun frykter at et endret system for reguleringen vil føre til at pensjonistene kommer dårligere ut i gode tider. Og for øyeblikket er bildet lyst for norsk økonomi, med forventninger om styrket vekst i år og neste år.

Statsråden viser samtidig til at regjeringen har styrket pensjonisters økonomi på flere måter, blant annet ved å endre avkortingen til gifte og samboende, økt minstepensjonen og gjennomført skattekutt.

Fakta: Hvem får hva?

Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,07 prosent fra 1. mai, mens årlig økning blir 3,20 prosent.

Alderspensjoner under utbetaling får en økning i pensjonen på 2,30 prosent fra 1. mai, mens årlig økning blir 2,4 prosent.

Regulering av satsene for minste pensjonsnivå

For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 2,38 prosent. Etter økningen utgjør satsene følgende:

* Lav sats (ektefellen/samboeren har pensjon) øker fra 153 514 til 157 171 kroner.

* Ordinær sats (ektefellen/samboeren har uføretrygd eller inntekt over 2 G) øker fra 177 675 til 181 908 kroner.

* Høy sats (pensjonist med ektefelle/samboer som har inntekt under 2 G) øker fra 186 968 til 191 422 kroner.

* Særskilt sats (enslig) øker fra 194 192 til 198 818 kroner.

* Særskilt sats (ektepar, forsørger ektefelle/samboer over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg) øker fra 291 022 til 297 955 kroner.

Minste årlige ytelse for uføretrygdede blir etter reguleringen

* Ordinær sats: 227 676 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

* Ordinær sats for ung ufør: 265 622 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer).

* Høy sats: 247 648 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet)

* Høy sats for ung ufør: 290 587 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet)

Regelverket

Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsøkningen, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsøkning to år tilbake i tid.

Alderspensjonister under utbetaling skal først reguleres med den samme lønnsøkningen, og deretter med et fratrekk på 0,75 prosent.

Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister skal reguleres med den samme lønnsøkningen og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringa for 67-åringer i reguleringsåret.

Kilder: NTB/Regjeringen