Parat: Politiet ønsker kompetanseløft velkommen

Parat har omlag 900 medlemmer i politi- og lensmannsetaten hovedsakelig innen sivilt ansatte og politiledere. Leder i Parat politiet, Unn Kristin Olsen, og leder av Norges Politilederlag, Geir Krogh, håper justisministeren vil bruke rapporten til et kompetanseløft både for ansatte og ledere i politiet.

– Dessverre har rapporten store svakheter på flere områder. Det fremstår som om all ny kompetanse må hentes fra utsiden. Det er ikke gjort forsøk på å analysere hvilken kompetanse som finnes i dag, og det er heller ikke gjort forsøk på å utrede hvilken kompetanse som kan tilføres dagens ansatte i politiet, sier Geir Krogh som selv er politistasjonssjef.

Enig i behovene, men ikke løsningen

Rapporten, «Politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende ti-årene» foreslår flere tiltak for å oppfylle politiets behov. Unn Kristin Olsen sier hun er enig i utviklingstrekkene som beskrives, der teknologiutviklingen og kriminalitets- og trusselutviklingen er lagt til grunn for utvalgets anbefalinger.

– Vi er også enige i nødvendigheten av å effektivisere politiets kjerneoppgaver innen sivil rettspleie, forvaltningsoppgaver og støttefunksjoner. Det er løsningene som foreslås vi er uenige i. Vi håper justisministeren ser at kompetansebehovet også kan løses på andre måter enn hva som foreslås i denne rapporten, sier Olsen.

Dagens regjering, gjennom Kunnskapsdepartementet, peker selv på viktigheten av videreopplæring av ansatte.

– Oppfølging og videreutdanning av ansatte er også beskrevet i hovedavtalen. Vi er positive til forslaget om utvikling av en nasjonal strategisk kompetanseplan og opprettelse av et kunnskapssenter for politi- og lensmannsetaten. Dette er noe begge medlemsgruppene har vært opptatt av og etterlyst gjennom flere år, sier de to politilederne.

Ettårig politiutdanning

I rapporten foreslås det en reduksjon fra 720 til 450 årlige elever på Politihøgskolen fra 2019. Samtidig foreslås det å rekruttere ansatte med annen kompetansebakgrunn, men gi disse en ettårig utdanning i politifaget.

– Politiets grunnutdanningen, med en treårig bachelor, er bærebjelken i dagens politistyrke og sikrer en enhetlig bakgrunn med høy kvalitet. Spesialisering og videreutvikling bør etter vår mening gjennomføres som en påbygging og spesialisering på nødvendige områder, sier Krogh.

På oppdrag fra departementet

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, under ledelse av spesialrådgiver Joakim Lystad. Rapporten ble sluttført før jul og oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 22. januar. Basert på utviklingstrekkene i samfunnet foreslår utvalget blant annet effektivisering av politiets kjerneoppgaver innen sivil rettspleie, forvaltningsoppgaver og støttefunksjoner. Videre mener utvalget det er behov for en bredere kompetanse i politiet og at dette fordrer en vesentlig endring i etatens rekruttering og etterutdanning

– Det er åpenbart at politiet har behov for større kapasitet og flere typer kompetanse, både for å møte de utfordringene allerede har i dag og de utviklingen utredningen legger til grunn, sier forbundsleder Geir Krogh i Norges Politilederlag.

– Samtidig trenger vi mer kunnskap om hvilken kompetanse vi allerede har i politiet og en vurdering av videreutdanningsmulighetene, både for sivilt ansatte og politiansatte, sier Unn Kristin Olsen, leder av Parat i politiet.

Kompetanse og ledelse

Utvalget peker spesielt på behovet for kompetanse innen informatikk, teknologi, økonomi og analyse. De foreslår bl.a. en ny sidestilt inngang til politiet gjennom et påbyggingsår på Politihøgskolen for sivilt utdannede med en bachelor eller master innenfor de aktuelle kompetanseområdene. Påbyggingsåret skal gi politimyndighet nok til å utøve oppgavene.

– Dette er et godt tiltak for å tilføre etaten nødvendig kompetanse. Politihøgskolen har allerede i dag utdanninger for begrenset politimyndighet for arrestforvarere, transportledsagere og grensekontrollører, som kan bygges ut for dette behovet, sier Olsen.

Kompetanseløft for ledere

Krogh er positiv til utvalgets forslag om å øke kompetanse innen strategisk organisasjonsutvikling, virksomhetsstyring og ledelse, spesielt konsentrert på personlige lederferdigheter uavhengig av utdanningsbakgrunn.

– Det er behov for et kompetanseløft også for ledere. For å kunne rekruttere og utvikle ny kompetanse i politiet er det nødvendig med mer sammensatt og mangfoldig kompetanse blant lederne. Noe kan løses gjennom videreutdanning, men vi må også åpne opp for å ansette ledere med annen bakgrunn en politihøgskole og juridikum. Fremtidens kompetansebehov må gjenspeiles de nye ledergruppene i politiet, hevder han.

Både Olsen og Krogh er positive til utvalgets forslag om utvikling av en nasjonal strategisk kompetanseplan og opprettelse av et kunnskapssenter for politi- og lensmannsetaten. Dette er noe begge medlemsgruppene har vært opptatt av og etterlyst gjennom flere år.

– En nasjonal strategisk kompetanseplan må nødvendigvis innebærer en kartlegging av eksisterende kompetanse som vi allerede har påpekt mangler i utvalgets rapport, kommentere Olsen.

Økt kapasitet, mindre detaljstyring

Utvalget er tydelig på at politiets bemanning må følge befolkningsutvikling og helst øke. Samtidig mener de at kapasitetsmålene ikke ensidig må dreie seg om bemanning, men samspillet mellom lønn- og driftsmidler og investeringer, spesielt innenfor teknologi og digitalisering.

– Utvalget peker på et helt sentralt punkt i styring og ledelse av politiet. Vi har i flere år tatt til orde for mindre politisk detaljstyring av politiet og økt handlingsrom for ledelse. Selv om vi har støttet målsettingen om to politi pr. 1000 innbygger i 2020 ser vi at dette har ført til en svært krevende binding av budsjettene og begrenset politilederes handlingsrom for prioriteringer. Skal vi lykkes med kompetanseløftet må politilederes handlingsrom økes, slår Krogh fast.

Effektivisering er nødvendig

En annet viktig del av utvalgets forslag er effektivisering av oppgavene innen politiets støttefunksjoner, forvaltningsoppgavene og sivil rettspleie. Det anslås en effektiviseringsgevinst på ca 20 prosent, tilsvarende ca 800 årsverk, gjennom økt digitalisering og automatisering.

– Vi er skeptiske til dette anslaget for effektivisering. Det er åpenbart muligheter for effektivisering, men det krever store investeringer i nye teknologiske løsninger og økt kompetanse for de ulike fagfeltene. Utvalget foreslår en gradvis reduksjon av 200 årsverk i året fra 2021. Dette er for høyt og vil ikke kunne realiseres gjennom naturlig avgang. En effektivisering av støttefunksjoner, forvaltning og sivil rettspleie må derfor utredes bedre. Blant annet må mulighetene for videreutdanning og overføring av de sivilt ansatte til politiets kjerneoppgaver kartlegges, sier Olsen.