Økt vold og seksuallovbrudd preger politiets statistikk for 2018

En rapport fra politiet viser at de har 5288 tilgjengelige årsverk på etterforskningsområdet.

Mer enn 30 prosent av etterforskningsressursene brukes på knapt tre prosent av sakene - den mest alvorlige og prioriterte kriminaliteten. En økning i denne kriminaliteten får store konsekvenser for ressursbehovet.

Nedgang i vinningskriminalitet, økning i vold og seksuallovbrudd

I over ti år har det vært en sterk nedgang i vinningskriminalitet. Samtidig er det en økning for seksuallovbrudd, voldssaker og hatkriminalitet.

– Utviklingen er bekymringsfull, spesielt fordi antallet saker øker der barn og unge er innblandet. Vi ser også en økning i voldtekter mot voksne. Men noe av økningen kan skyldes bedre innsats fra politiets side og nye metoder for å avdekke mørketall, sier konstituert politidirektør Håkon Skulstad til NTB.

Han sier at en del av denne kriminaliteten har flyttet seg over på det digitale området, der det kan være enklere å begå seksuallovbrudd.

– Denne utviklingen kan ha ført til en faktisk saksøkning, sier Skulstad.

I 2018 ble det anmeldt 8.374 seksuallovbrudd. Det er en økning på fem prosent fra 2017. Det har vært en økning i anmeldte seksuallovbrudd på 75 prosent de siste fem årene.

Unge med kniv

Unges bruk av kniv og kriminelle gjenger har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Politiet er bekymret for utviklingen, og trenden har klart snudd etter at man i flere år har hatt færre unge lovbrytere.

Totalt ble det anmeldt 32.882 voldssaker i 2018, en økning på 1,1 prosent fra 2017.

– Det er noen grupper i ungdomsmiljøene som begår veldig alvorlig voldskriminalitet, der blant annet kniv er brukt. Det er klare gjenger i Oslo. Du ser også at det er gjengtendenser i andre byer, sier Skulstad.

Ung alder

Flere av de unge er involvert i kriminalitet allerede i ung alder, og noen har fra tidlig av et omfattende kriminelt rulleblad.

– Tidlig inngripen er en suksessfaktor, men det er krevende. Nye tiltak inn mot ungdommer som er under den kriminelle lavalder, bør vurderes, sier Skulstad.

Skulstad har forståelse for at vold og knivbruk skaper utrygghet hos publikum.

– Men normalt er dette konflikter som oppstår internt og mellom ulike grupperinger. Så bekymringen for folk flest trenger ikke å være stor, sier han.

Ned med vinning

Vold øker, men vinningskriminalitet fortsetter å gå tilbake. Denne typen kriminalitet utgjør 31,2 prosent av den registrerte kriminaliteten i Norge.

Nedgangen er på 2,3 prosent sammenlignet med 2017.

– En vesentlig årsak til nedgangen de siste årene er færre grove tyverier fra bolig og tyveri fra person på offentlig sted. Dette er kriminalitet som vi vet skaper stor utrygghet for folk flest, og færre slike lovbrudd er positivt, sier Skulstad.

Politiet mener at nedgangen skyldes at folk er blitt flinkere til å sikre boligen, og det er blitt et mindre marked for tjuvgods. Samtidig passer politiet bedre på ute i det offentlige rom, særlig i de store byene.

Viktig måleparameter

Leder for Norges Politilederlag i Parat, Geir Krogh, sier straffesaksutviklingen er viktige måleparametere for politiledere og nødvendig for en strategisk planlegging av virksomheten.

­– Tallene for 2018 bekrefter den utvikling vi har sett de siste årene, sier han.

Krogh sier kriminalitetsbildet endres seg.

­– De typiske vinningssakene blir færre, mens vold og seksuelle overgrepssaker øker. Disse er mer kompliserte og etterforskningen er ressurskrevende. Innføring av tilrettelagte avhør 2015 har også ført til økt ressursbruk. I tillegg er mange av sakene internettrelatert. Sikrings av elektroniske spor er både kompetanse- og tidkrevende, sier han.

Bekymret for kapasitet og kompetanse

Krogh sier Norges Politilederlag er bekymret for kapasiteten og kompetansen innen etterforskningsfeltet.

­– Endringen i straffesaksporteføljen krever mer av politiet. Det må jobbes strategisk og målrettet over tid for å sette politiet i stand til å håndtere det nye kriminalitetsbildet, sier han.

Krogh sier at for å få dette til må kvalitetsdelen av politireformen og tiltakene i etterforskningsløftet gis prioritet.

– Dette fordrer igjen nok ressurser og reelt handlingsrom i politidistriktene, sier han.

Totalt ble det anmeldt 318.566 saker i 2018. Det er en reduksjon på 0,2 prosent sammenlignet med 2017