De som trapper ned yrkesaktiviteten gradvis står i gjennomsnitt lenger i jobb enn de som slutter brått. 
Det viser en ny rapport fra Oslo Met, der forskerne har studert overgangen mellom yrkesaktivitet og pensjonistlivet. Forskningen er finansiert av Senter for seniorpolitikk.
Det er forskerne Tale Hellevik og Katharina Herlofsen, ved NOVA ved Oslo Met, som står bak analysen som belyser yrkesavgangsprosessen.

Spesielt en grunn til endringene

En viktig forklaring på disse endringene, er ifølge Herlofson og medforfatter Tale Hellevik, er fleksibiliteten som ligger i det norske pensjonssystemet. Muligheten for å kombinere yrkesinntekt med inntekter fra pensjon fra 62 årsalder, kan gjøre det lettere for folk å ta ting litt som det kommer, påpeker Hellevik. 

Mer fleksibelt

Forskerne har undersøkt hvilke planer folk hadde for når de skulle tre ut av yrkeslivet, og så har de sett på om planene har blitt fulgt opp ti år senere.
– I vårt utvalg har drøye halvparten av respondentene gått av ved den alderen som de hadde planlagt å forlate yrkeslivet. For personer som ikke hadde fulgt sine intensjoner var det langt flere som hadde endt med å stå lenger enn planlagt enn som hadde gått av tidligere enn planlagt, sier Tale Hellevik i en artikkel på Senter for seniorpolitikks nettsider.
– Det har eksistert en forestilling om yrkesavgang som en brå slutt, fra en dag til den neste. Vi ser at for mange så er det snakk om en mye lengre prosess, sier Hellevik.

Nedtrapping stadig mer vanlig

Det er fortsatt en god del som forlater jobben uten å trappe ned i forkant og uten å beholde noen tilknytning til arbeidslivet. Det imidlertid mye som tyder på at nedtrapping har blitt mer vanlig.
– Det ser ut til at de som trapper ned yrkesaktiviteten over en periode slutter å jobbe senere i snitt enn de som går av fra en dag til den neste, sier Katharina Herlofson til senter for seniorpolitkk.
Gjennomsnittsalderen for yrkesavgang er på henholdsvis 65,1 år for de som sluttet uten noen nedtrapping og 66,4 år for de som trappet ned først.

Menn og høyt utdannede trapper ned oftere
Rapporten viser at flere menn enn kvinner trapper ned før pensjonisttilværelsen. Det samme gjelder de med høy utdanning. Personer med lav utdannede er mer tilbøyelige til å gå ut av arbeidslivet av helsemessige årsaker.
– Mye kan tyde på at det er en endring på gang når det gjelder overgangen fra et liv som yrkesaktiv til en tilværelse som pensjonist – og fleksibilitet ser her ut til å stå sentralt. Den mer tradisjonelle overgangen, der en gikk fra å være fulltids yrkesaktiv den ene dagen til fulltids pensjonist den neste, kan se ut til å tape terreng, sier Herlofson.
En gradvis nedtrapping synes også å bidra til at folk deltar lenger i arbeidslivet – kanskje fordi de får større innflytelse på avgangsprosessen og av den grunn bevarer arbeidslysten og arbeidsevnen lenger.

En viktig forutsetning for denne type avgangsløp, er at arbeidsplassene faktisk er interessert i at seniorene skal fortsette og tilrettelegger for reduserte stillinger. Større variasjon i avgangsløp, vil innebære mer individuelt tilpassede løsninger, og krever god kommunikasjon mellom ledere og ansatte.

Fakta

Rapporten «Veier ut av arbeidslivet.
Senkarrierer og yrkesavgang» er utarbeidet på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.
Prosjektledere har vært forskerne Katharina Herlofson og Tale Hellevik fra NOVA ved OsloMet. De har analysert data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon.

Professor Axel West Pedersen fra OsloMet har skrevet om pensjonsordninger og aldersgrenser i arbeidslivet.

Psykolog og forsker Per Erik Solem har med utgangspunkt i Norsk seniorpolitisk barometer skrevet om senkarrierer i lys av pandemien.

Inger Marie Brekke, Rolf Rønning og Liv Johanne Solheim fra Høgskolen i Innlandet har dybdeintervjuet seniorer i ulike faser av overgangsprosessen.