Les

Økonomi: En uforutsigbar høst

Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, anbefaler deg blant annet å se på mulighetene delingsøkonomi kan gi deg. Foto: Nordea.
Norsk økonomi er inne i den høyeste prisveksten målt siden 1988. Samtidig med lav arbeidsledighet, svak krone og flere rentehopp utover høsten vil mange få en strammere økonomi. Nå anbefaler forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea at du sjekker hvilke avtaler du står med.
Av Ulrik Øen Johnsen Publisert dato 28.09.2022 18:15

Konsumprisindeksen (KPI) har steget 6,8 prosent mellom juli 2021 og samme måned i år. Det viser siste oppstilling fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som hver måned beregner endringen i konsumprisindeksen i Norge. Tallene støtter opp under trenden med økende prisnivå på nesten alle varer og tjenester nordmenn benytter seg av i det daglige. 
Til sammenlikning er inflasjonsmålet Sentralbanken opererer med i en normalsituasjon, satt til 2,0 prosent. Det er særlig et urolig energimarked og høy vekst i matvarepriser som påvirker prisveksten, skriver SSB på sine sider. 

Lav ledighet
Norsk næringsliv har for tiden den laveste arbeidsledigheten siden 2008. Ifølge tall fra NAV var det totalt 58 300 helt eller delvis ledige arbeidssøkere ved utgangen av juli. Dette tilsvarer rundt 2,0 prosent av arbeidsstyrken i landet. Selv om lav ledighet ofte kan anses som positivt, bidrar dette til å øke prisveksten i samfunnet fordi konkurransen om arbeidskraft fører til høyere lønnsvekst. 

Ingen reallønnsvekst 
Etter forhandlinger tidligere i vår og enighet for konkurranseutsatt næringsliv, ofte omtalt som frontfaget, landet Parat på en reallønnsøkning med en ramme på 3,7 prosent i april. 
På dette tidspunktet uttalte forhandlingsleder Kjell Morten Aune i Parat at det var usikkerhet knyttet til hvor stor prisveksten i Norge ville bli i forbindelse med krigen i Ukraina og den ustabile energisituasjonen i Europa som følge av denne. 
Det var grunnlaget lagt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble benyttet da Parat inngikk enighet med Norsk Industri i april. Her ble det anslått at man ville se en økning i konsumprisindeksen på 2,6 prosent fra 2021 til 2022, altså 4,2 prosentpoeng lavere enn det som er fasit så langt i år. 

Flere renteøkninger på vei
I kombinasjon med en lavere reallønnsvekst har Norges Bank etter rentebeslutning i august 2022, enstemmig bestemt å heve styringsrenten fra 1,25 til 1,75 prosent. 
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttaler at det er utsikter til mer varig høy prisvekst, noe som gjør at en raskere renteoppgang enn tidligere anslått er nødvendig for å stabilisere prisveksten i samfunnet. Norges Bank anslår at prisstigningen først vil bli lavere fra 2023 av, og at lønningene i landet da vil stige mer enn prisene.
Banken Nordea forventer i sine estimater at renten skal ytterligere opp, og at den vil ende på 2,75 prosent ved utgangen av 2022. 

Kan bli en tøff høst og vinter
Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, anbefaler at man som privatperson nå undersøker hvilke avtaler man står med i både bank og forsikring. Hun sier at flere som kanskje ikke har hatt økonomiske bekymringer før, vil kunne oppleve det fremover om prisnivået fortsetter å holde seg høyt. 
– Nå må flere forberede seg på at det økonomisk kan bli en tøff høst og vinter vi går i møte. Det blir viktig at man fremover får en oversikt over de største utgiftene sine, og tenker over hvor man kan stramme inn, sier Incedursun. 
Områder hun trekker frem som smarte å undersøke om man har noe å spare på, er blant annet boliglån, forsikring og utgifter til mat.
– Tenk på boliglånet, har du den beste renten du kan få i markedet? Hvor mye penger går det til de nødvendige tingene som mat? Undersøk også hvilke forsikringer du står med. Det kan tenkes at du ikke behøver alle du betaler for i dag, forteller Incedursun.  

Ta teknologien til hjelp
Incedursun trekker frem at det er enkelt å få en god oversikt over forbruket gjennom nett og- mobilbank. Selv har hun også tatt i bruk appen Mattilbud, som hver uke gir en samlet oversikt over diverse tilbud i de største dagligvarekjedene.
– De fleste av oss har i dag nettbank og en mobilbank som gir en enkel oversikt over forbruket. Bruk dette til å legge en plan for endring der du ser de høyeste kostnadene. Dette kan være tiden for å følge med i kundeaviser, for å se hvor og når det er tilbud på matvarer, sier hun.  

Tenk delingsøkonomi
Med økte priser og mindre disponibel inntekt foreslår Incedursun å se på mulighetene delingsøkonomien kan gi deg. Hun sier også at taktskifte i norsk økonomi kan tillate oss å tenke litt mer miljøvennlig. 
– Dette kan være en god anledning til å tenke litt mer miljøbevisst. Det ligger et hav av muligheter på sider som Finn.no for rimelige bruktkupp og andre tjenester. Her kan man også vurdere å leie ut fritidseiendom som står tom, om man vil spe på inntekten i tiden fremover. Mulighetene er mange, forklarer Incedursun. 

Bli kvitt dyr gjeld og sett opp en buffer
En klar oppfordring fra Incedursun er å tenke langsiktig. Hun tror mange ikke var forberedt på en så rask prisstigning som det vi har sett i Norge siste halvår. 
– Hvis du ikke har en buffer nå, må du tenke på å spare penger. Den siste tiden har vist hvor mye som kan endre seg på seks måneder. Bli kvitt dyr gjeld nå hvis du kan, men tenk langsiktig. Ta kontakt med kreditorene dine og be om en utsettelse eller nedbetalingsplan om du ikke kan betale i tide, oppfordrer forbrukerøkonomen. 

Bekymret for fattigdomsstatistikken
Incedursun forteller at hun er bekymret over utviklingen i fattigdomsstatistikken i Norge. Selv om arbeidsmarkedet har tatt seg opp etter pandemien, har flere husstander nå en vanskelig økonomisk situasjon.
– De som allerede hadde minst, er de som sliter mest nå. Det er helt nødvendige faste utgiftene som nå stiger i pris, og for de husstandene med lavest inntekt kjennes den stigningen mest, sier Incedursun. 

FAKTA
* Konsumprisindeksen (KPI) viser prisnivået til konsumprodukter og prisutviklingen på varer og tjenester husholdninger etterspør. 
* KPI brukes som et mål på graden av prisstigning i samfunnet.
* Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner KPI i Norge på månedlig basis.
* Norges Bank setter styringsrenten og har varslet sju rentehevinger ved utgangen av 2023. 
* Arbeidsledigheten i Norge ble i juli målt av NAV til 2,0 prosent av arbeidsstyrken.

 
 
Våre medlemsblader
Video

Felles utfordringer i nordisk luftfart

Engasjement og arbeidsglede på Verdikonferansen

Farmasikongressen 2022

Paratleder i internasjonalt klimapanel

Garvet graver

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo