Øker kravene til arbeidskontrakter

Rådgiver i Parat, Ståle Botn, er fornøyd med at regjeringen ønsker å styrke rettigheter og krav til arbeidskontrakt. Han etterlyser likevel tydeligere krav til arbeidsgiver om plikt til å følge opp ansatte som har rett på utvidet stilling, og viser til tolv-månedersregelen.

– Vi er fornøyde med at kontraktsretten styrkes. Det som mangler, er at tolv månedersregelen bør snus fra at arbeidstaker selv må be om utvider stilling, til at arbeidsgiver følger opp og tilbyr den ansatte utvidet stilling, sier Botn.

Rett til stilling som tilsvarende faktisk arbeidstid

12-månedersreglen i arbeidsmiljøloven sier at deltidsansatte har rett på en stillingsbrøk tilsvarende faktisk arbeidstid, dersom de jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid siste 12 måneder.

– Dette er en problemstilling vi ofte møter i hotell- og restaurantbransjen. I et arbeidsforhold er arbeidsgiver den profesjonelle praten. Man kan ikke forvente at alle vet eller forstår reglene og rettighetene sine om krav til utvidet stilling etter tolv måneder med arbeid utover avtale. Da mener jeg arbeidsgiver må holde oversikten, og bør være pålagt å vise hvilket behov man har for arbeidskraft, gjerne gjennom kontrakt, sier Botn.

Han forteller om eksempler der medlemmer i Parat har gått fra stillinger som tilkallingsvikarer, til store stillingsbrøker. Men først etter at Parat på vegne av medlemmet har tatt saken opp med arbeidsgiver.

– Vi har hatt saker med et medlem som jobbet i fire år på tilkalling. Parat gikk inn og landet en 80 prosent stilling. I et arbeidsforhold må vi forvente at det er arbeidsgiver som er den profesjonelle parten, sier Botn.

Botn får støtte for å kreve mer fra arbeidsgiver fra hovedtillitsvalgt i Gate Gourmet Gardermoen, Arvydas Dragonas. Han jobber i en bransje hvor mange ansatte har utenlandsk bakgrunn, og ikke har kunnskap om lovverket og egne rettigheter.

— Det er veldig viktig at man følger opp og klargjør krav til innhold i for eksempel arbeidskontrakter. Det sikrer sårbare arbeidstakere, ofte med innvandrerbakgrunn, et tryggere arbeidsliv. Dette er mennesker som ofte kommer fra autoritære arbeidsforhold, hvor de ikke er klar over rettighetene sine når de kommer til Norge, sier Dragonas.

Opptatt av å styrke rettigheter

Som et overordnet mål har regjeringen arbeidet for å redusere bruken av innleie og midlertidige stillinger. Dette mener arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sikrer samfunnet mot utenforskap og usikkerhet i arbeidslivet.

– Vi er opptatt av å styrke arbeidstakernes rettigheter, blant annet gjennom utvidet rett til informasjon om egne arbeidsvilkår. Dette, sammen med en rett til å be om tryggere arbeidsvilkår, gir større forutsigbarhet og fremmer faste, hele stillinger, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Utvider krav til arbeidsavtalen

I forslaget som skal behandles i stortingets Arbeids- og sosialkomite, har regjeringen foreslått en rekke endringer. Blant annet ønsker de å utvide krav til den skriftlige arbeidsavtalen, ved å kreve at flere opplysninger tas inn i avtalen.

Forslaget stiller også strengere krav til hvor tidlig arbeidsavtalen skal foreligge. Regjeringen ber også om at prøvetiden i nye ansettelsesforhold reduseres. Ved midlertidig ansettelse kan ikke prøvetiden overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.

Klargjøring i statsansatteloven

For statsansatte er det andre bestemmelser i lovgivningen rundt rettigheter og plikter i arbeidslivet. Disse følger av statsansatteloven. Regjeringen ber om en klargjøring av reglene om prøvetid, for å sikre at Norge ligger innenfor EU-regelverket. Denne klargjøringen gir ikke nødvendigvis noen endring i spørsmål om prøvetid for statsansatte.

Ønsker faste stillinger

I tillegg til endringer i arbeidsavtalene ønsker regjeringen at deltidsansatte, eller midlertidig ansatte, skal få et skriftlig og begrunnet svar fra arbeidsgiver, dersom de ber om mer forutsigbarhet i arbeidsforholdet.

Som utgangspunkt vil regjeringen at fast stilling i arbeidsforholdet legges til grunn, hvis ikke annet fremgår av arbeidsavtalen. Der arbeidsgiver ikke har spesifisert stillingsomfang, skal arbeidstakers påstand om dette legges til grunn, heter det i regjeringens forslag.

Kreative ansettelsesformer

Bakgrunnen for de foreslåtte lovendringene er utviklingen av såkalte atypiske ansettelsesformer, som ulike former for midlertidige ansettelser og deltidsansettelse.

– Det er bra at regjeringen ønsker å spesifisere mer i arbeidsmiljøloven. Parat opplever at løse tilknytningsformer er en utfordring i for enkelte grupper i arbeidslivet og er positive til de foreslåtte endringene, sier advokat Katrine Andresen Roald i Parats avdeling for arbeidsliv og forhandling.

Skal oppfylle EU-direktiv

I 2019 kom et nytt EU-direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Som en del av arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidstakeres rettigheter til et trygt arbeidsliv, skal de også se på hvordan de best kan oppfylle kravene satt i EU-direktivet.

– I hovedsak er arbeidslivet i Norge trygt, med stabile rammer for de fleste. Likevel er det noen som ikke opplever den samme tryggheten. Derfor er det positivt at EU har søkelys på dette. Norge oppfyller langt på vei kravene direktivet stiller, men det er behov for ytterligere styrking av arbeidstakers rettigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen.

YS har lever høringssvar, et svar du kan lese HER.