Ett tilnærmet samlet faglig miljø er av den klare oppfatning at dette er en alvorlig svekkelse av sjøsikkerheten.

En slik endring i sjøtrafikkforskriften vil føre til at engelsk blir det eneste lovlige språket. Norske fartøy vil ikke lenger kunne avtale møte og passeringer på norsk. Dersom ett norsktalende fartøy skal advare et annet om farer i farvannet, må dette skje på engelsk. Kommer et norskspråklig fartøy i havsnød, og norske ressurser kommer til for å hjelpe, må all kommunikasjon foregå på engelsk.

At nasjonalt språk skal fravikes for å ta hensyn utenlandske sjøfolk sin manglende forståelse av skandinavisk språk, er feil vei å gå. Når norske kapteiner skal ta farledsprøve i Tyskland, må de snakke tysk. I Nederland må de kunne dokumentere at de forstår grunnleggende sikkerhetskritisk informasjon som gis på nederlandsk. Slik sørger man for at alle forstår.

Det oppstår flere ganger daglig møtesituasjoner utenfor Virkeområdet til Sjøtrafikksentralene (VTS-områder) som må avklares mellom skipene, dette skjer på norsk, sekundert engelsk. Slik har det vært og det har fungert godt, og slik bør det fortsatt være. Det bør være felles språk for hele kysten, ikke særkrav for enkelte områder (VTS) som utgjør en liten del av kysten.

I dagens sjøtrafikkforskrift er det krav om norsk/skandinavisk eller engelsk språk, og sjøtrafikksentralen kommuniserer med fartøy på det språket de ønsker. Losen avgjør i samarbeid med brobesetningen, om kommunikasjonen på sambandet skal foregå på norsk eller engelsk.

Sjøtrafikksentralen kringkaster ikke meldinger til fartøy i virkeområdet, men kontakter hvert enkelt fartøy, på det språket fartøyet ønsker. Slik sikrer vi at alle fartøy får og forstår informasjonen.

I teorien kan det virke best om alle snakker det samme språket, men det stemmer ikke med virkeligheten. Vi er alltid mest presise på morsmålet, fordi vi har et større ordforråd og en bedre språkfølelse på vårt eget språk.

Under en krise så vil en falle tilbake til sitt morsmål dvs. at bruk av engelsk vil komplisere situasjonen/kommunikasjonen.

Vi har også gjort våre egne undersøkelser om hvor stor del av kommunikasjonen som skjer på norsk/skandinavisk, våre tall viser seg at i enkelte sjøtrafikkområder skjer over 85 prosent på norsk/skandinavisk.

Vi har heller ikke noen informasjon om ulykker i virkeområdene med bakgrunn i bruk av norsk/skandinavisk språk. Dersom Kystverket innfører nytt språkkrav, er vi redd det bare er et tidsspørsmål før vi får vår første ulykke.

Losene (NL), trafikklederne (NTL og Parat) og de seilende (representert av NSOF, Norges Fiskarlag og Fiskebåt advarer på det sterkeste mot å innføre krav om bare engelsk språk i virkeområdet til sjøtrafikksentralene (VTS) og på norskekysten. Vi mener Kystverkets forslag til nytt språkkrav vil svekke sjøsikkerheten betraktelig.