Ny AFP: Gjør det lettere å skifte jobb

I årets forhandlinger om pensjon i offentlig sektor har partene blitt enige om en ny AFPordning, en ordning etter modell av den man har i privat sektor. I privat sektor er det også enighet om å endre AFP-ordningen. I årets hovedoppgjør ble

partene enige om rammer og mål for en ny modell for AFP i privat sektor. Sammen med regjeringen vil partene utrede en ny modell. Etter planen vil den nye ordningen bli gjenstand for forhandlinger i mellomårsoppgjøret 2019.

Vil fjerne fellene i privat AFP

AFP i privat sektor er en kvalifiseringsordning. Enten er du kvalifisert for å få AFP, eller så faller du utenfor. De viktigste kvalifikasjonskravene er at du er i arbeid, og at du har vært ansatt i en bedrift med AFP-ordning i syv av de siste ni årene før du fyller 62 år.

Du må ha vært sammenhengende ansatt i en AFP-bedrift de siste tre årene før du skal ta ut AFP. Har du arbeidsopphold, må det ikke vare mer enn i 26 uker. Du kan heller ikke være helt sykmeldt i mer enn 52 uker, men dette unntaket ble man i årets hovedoppgjør enige om å utvide til 104 uker. Oppfyller du ikke alle disse kravene, får du ikke AFP.

Gjennomsnittlig AFP-utbetaling i 2016 var 67 400 kroner, og siden AFP er en livsvarig ytelse, kan du fort gå glipp av en million kroner i samlet pensjon dersom du ikke oppfyller vilkårene.

Dagens kvalifikasjonskrav gjør at hvis du er så uheldig og mister jobben eller bedriften går konkurs etter at du har fylt 55 år, mister du AFP. Den eneste måten å redde den på er å finne en ny jobb i en privat AFP-bedrift med en gang.

Det er disse fallgruvene både arbeidsgiver- og arbeidstagersiden ønsker å få gjort noe med. Og går alt etter planen, vil det være en ny ordning for privat sektor på plass fra 2020.

Opptjeningsordning

Den nye ordningen blir sannsynligvis en opptjeningsordning, hvor en tjener opp avtalefestet pensjon, hvert år en jobber i en AFP-bedrift. Opptjeningen av AFP blir lik den opptjeningen en har i folketrygden, der det settes av en prosentsats av inntekten. En opptjeningsordning gjør at du vil få en rett til den opptjente pensjonen, uten at det stilles noen bestemte vilkår.

Mindre AFP

Regjeringen har gitt utrykk for at de ikke vil legge mer penger på bordet. Hvis fallgruvene fjernes og flere får rett til AFP, kan AFP-pensjonen bli mindre. Men den vil uansett ha stor betydning for den samlede pensjonens størrelse.

Parats pensjonsekspert, advokat Andreas Moen, mener det er bra at det utredes en ny AFP. Han mener dagens ordning er uforutsigbar og virker urettferdig for dem som ikke fyller kvalifikasjonskravene og dermed ikke får AFP.

– Kravene gjør at det blir usikkert og uforutsigbart helt fram til pensjonsalder om man i det hele tatt får AFP, sier Andreas Moen.

Han mener også at det er bedre at AFP-pensjonen gir litt lavere utbetaling, enn dagens ordning med vinnere og tapere.

Enighet om pensjonsordning i offentlig sektor. Arbeidsminister Anniken Haugli er fra venstre omgitt av: Erik Kollerud (YS), Andres Kvam (Akademikerne), Ragnhild Lied (Unio), Peggy Hessen Følsvik (LO), Lasse Hansen /(KS) og Stein Gjerding (Spekter). Foto: Trygve Bergsland

AFP i offentlig sektor

Også pensjonsordningene i offentlig sektor har denne våren vært gjenstand for forhandlinger. En ny ordning for avtalefestet pensjon er nå akseptert av partene.

Den nye ordningen i offentlig sektor innebærer at en går over til en såkalt påslagsmodell. Det betyr at det settes av et beløp i en pensjonsbeholdning basert på en prosentsats av inntekten. Satsen er 5,7 prosent, og for lønn over 7,1 G kompenseres man i tillegg for manglende opptjening i folketrygden.

Avtalefestet pensjon opptjenes på samme måte, hvor 4,21 prosent av all årlig pensjonsgivende inntekt opptil 7,1 G inngår i en egen pensjonsbeholdning. Her vil altså all inntekt telle med, også utenfor offentlig sektor. På samme måte som i privat sektor skal AFP kunne tas ut fleksibelt i alderen 62–70 år, og pensjonen skal være en livsvarig ytelse. For å få AFP må man, som i dag, oppfylle enkelte kvalifikasjonskrav. I ny offentlig AFP vil disse kravene bli de samme som i AFP i privat sektor.

For å sikre dem som av en eller annen grunn ikke kvalifiserer til å få AFP, innføres en sikringsordning som kalles betinget tjenestepensjon.

Advokat Andreas Moen synes det er bra at AFP-ordningene blir mer like, og at hullene i ordningen tettes. – Det er viktig at også offentlig AFP gjøres om til en livsvarig ytelse, som i privat sektor. AFP for offentlig ansatte har inntil nå vært en tidligpensjonsordning som får stadig mindre økonomisk verdi, i takt med at vi stadig står litt lenger i arbeid, sier Moen.

Han viser til erfaringene fra privat sektor der pensjoneringsalderen økte momentant da man gikk over fra tidligpensjons-AFP til en livsvarig AFP fra 2011.

– For samfunnet er det verdifullt å få en slik effekt også i offentlig sektor. Og for hver enkelt er det nødvendig å tilpasse pensjonsordningen muligheten til å stå lenger i arbeid. Uten dette vil vi få en levealdersjustering med stadig lavere alderspensjon i takt med at vi lever lenger, sier Andreas Moen.

Moen ville helst sett en ordning uten kvalifikasjonskrav i offentlig sektor.

– Men vi har fått en betinget tjenestepensjon på plass, og det skal jobbes videre mot en opptjeningsordning uten kvalifikasjonskrav på sikt, sier Andreas Moen.

Den nye ordningen gjør at offentlig ansatte får samme fleksibilitet som ansatte i privat sektor. De kan selv velge om og når de vil ta ut pensjonen de har opptjent, og de kan fortsette å jobbe dersom de ønsker det.

Øker mobiliteten

Når ordningene i privat og offentlig sektor blir likere, vil det kunne føre til økt mobilitet på arbeidsmarkedet. En stilling i offentlig sektor vil telle i ansiennitetskravet til AFP i privat sektor og omvendt.

– Du vil fritt kunne bytte arbeidsgiver og beholde AFP, men det forutsetter fortsatt at du er i en bedrift med tariffavtale og avtalefestet pensjon, sier Moen

Innføring av ny livsvarig AFP

For de nærmeste årskullene fram til og med 1962 er det uansett den gamle ordningen med tidligpensjons-AFP som gjelder. Ny livsvarig AFP i offentlig sektor vil bare gjelde for 1963- kullet og yngre årskull. De første årskullene med ny AFP vil ha mindre strenge ansiennitetskrav.

– Det blir et stort skille mellom 1962- og 1963-kullet. Fra og med 1963-kullet vil det lønne seg å stå lenge i jobb, og pensjon kan fritt kombineres med arbeid uten avkortning, sier Moen.