NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege

I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff.

– Jeg hadde blitt provosert. Jeg fikk jo gå ute i fire år. Folk hadde nok blitt mer tilfreds hvis jeg hadde blitt satt inn med en gang, slik at de hadde sett at systemet virker, sier mannen.

En gjennomgang NRK har gjort av 884 dommer fra ti tingretter her i landet, viser at det ble gitt strafferabatt i flere enn hver femte sak. Årsakene er langvarig etterforskning, lang liggetid hos politiet og treghet i rettsvesenet.

Problemet skyldes ikke ressursmangel, men er et holdningsproblem, mener leder Marius Dietrichson i Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han hevder at svenskene evner å få en sak ferdig etterforsket og endelig pådømt i siste rettsinstans på kortere tid enn det hadde tatt å få den opp for første instans her i landet.

– Det er ikke slik at norske domstoler har færre ressurser enn de svenske. Å si det er en aksept for lang tidsbruk, er kanskje å ta for hardt i, men var har et holdningsproblem. Det vekker ikke engang oppsikt når det tar lang tid å etterforske og pådømme saker her i landet, sier Dietrichson til NRK.

Parat har medlemmer både i politiet og i domstolene. Nina Anderson, hovedtillitsvalgt i domstolene, mener situasjonen er uholdbar.

– Parats medlemmer i domstolene opplever at domstolene ikke har tilstrekkelige ressurser til å etterleve kravene til de pålagte saksbehandlingstider. Samtidig har politi og påtalemyndighet blitt tilført mer ressurser og med det økt kapasitet til å bringe saker inn for domstolene. Dette kan føre til at det er domstolene som blir stående som flaskehalsen i straffesakskjeden, sier hun.

Til påstanden om at norske domstoler ikke har færre ressurser enn svenske, har Anderson følgende kommentar:

– Domstolene i Sverige har 6900 ansatte og de har i underkant 10 millioner innbyggere. I domstolene i Norge er vi i underkant av 1900 ansatte med i overkant 5 millioner innbyggere. I Sverige har de obligatorisk lyd og bilde-opptak i alle rettssaker i motsetning til i Norge. I tillegg er de svenske domstolene allerede digitalisert, sier Nina Anderson.

Geir Krogh, leder i Norges politilederlag i Parat, mener eksemplet NRK omtaler ikke er representativt for situasjonen.

– Dette er et eksempel på at systemet ikke fungerer så godt som det skal, og det er beklagelig. Likevel er dette er et enkelteksempel som nok ikke gir et korrekt bilde av situasjonen i politiet som helhet, sier Geir Krogh. Han mener likevel situasjonen er bekymringsverdig.

– Det tar i mange tilfeller for lang tid fra saker kommer inn til det blir etterforsket. Det er et ledelsesansvar som vi helt klart tar på alvor, sier Krogh, som tror situasjonen vil bli gradvis bedre når nærpolitireformen er ferdig gjennomført.