Norske universiteter fikk mest penger til forskning fra Brussel
De norske fagmiljøene innen næringsliv, akademia, helseforetak og offentlig forvaltning gjør det skarpt i konkurransen om EUs forsknings- og innovasjonsmidler.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. I løpet av de siste sju årene har norske prosjekter fått over 15 milliarder kroner fra dette programmet, og andelen har steget jevnt de siste årene. Universitets- og høyskolesektoren i Norge henter hjem den høyeste andelen av EU-midlene til norske forsknings- og innovasjonsprosjekter.
UiO får mest fra EU
Universitetene og høyskolene hentet inn 31 prosent, næringslivet 27 prosent, og instituttene 25 prosent, ifølge Norges forskningsråd.
Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Universitetet i Bergen hentet mest penger fra Brussel. UiO ligger på topp, og fikk sist innvilget 163,9 millioner euro.
I tillegg er norske aktører med i andre lands forsknings- og innovasjonsprosjekter som har en ramme på hele 100 milliarder kroner.
Nesten 1 900 EU-prosjekter
– Som et lite land er vi helt avhengig av internasjonalt forskningssamarbeid og vi kan takke EØS-avtalen for at vi i det hele tatt har muligheten til å være med i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Norske deltakere er med i nesten 1.900 EU-prosjekter. Ett av prosjektene som nylig har fått støtte er demens-prosjektet «AI-Mind» som ledes av Oslo universitetssykehus.
Samarbeidet kommer til å fortsette, ettersom regjeringen har anbefalt Stortinget at Norge skal være med i det neste rammeprogrammet, som starter opp i år.
